Motebutikken Brandy Melville i Oslo søker etter «babes» når de rekrutterer ansatte. Fullstendig utdatert og mest sannsynlig ulovlig. Samtidig ser vi en positiv trend i moteindustriens reklamekampanjer, for nå ligner modellene folk flest.

Det siste året har flere av de internasjonale motekonsernene ansatt et mer representativt spekter av menneskeheten som modeller. Dette er spesielt etterlengtet i dameavdelingen der undertøy og bikinier nå presenteres på runde og smale, lyse og mørke, unge og eldre kvinner.

Det er også viktig at et bevisst og variert utvalg av mannskropper får fronte hvordan shortsen skal sitte, men det har kanskje vært ekstra skakkjørt på damefronten der forbedringspotensialet har vært enormt.

For noen år siden var toppmodellene sykelig tynne, faktisk på grensen til umulig mager. Noen kledde til og med opp magre menn i kvinneklær på catwalken. Bransjen demonstrere at idealet var kvinner helt skrapet for underhudsfett. Uten både hofter, bryster og andre runde kvaliteter kvinnekroppen normalt drar til med om den får nok mat.

Et kroppsideal med røttene plantet i det urealistiske er ganske sjukt, på toppen kommer all fotomanipulering. Man skal være temmelig robust for ikke å la seg påvirke av moteindustriens ekstreme tilstedeværelse i eksistens-feeden. Derfor er det befriende å se årets kampanjer der badetøyet ikke skjuler strekkmerker og samtidig finnes i størrelser som rommer både flate og store mager.

Det er likevel neppe noen grunn til å tro at det er samvittigheten som har grepet motebransjen. Nå er det det naturlige som trender. Produsentene tjener godt på det.

Kroppsidealet svinger gjennom historien, det gjør også vokabularet rundt kropp. Når de runde kroppene anses som attraktive snakkes det om frodige former mer enn overvekt. Som en motvekt til det stadig mer intense fotouniverset det moderne mennesket lever i, dukket «kroppspositivismen» opp for noen år siden, kanskje var dette forløperen til dagens varierte fotomodeller.

Kroppspositivisme handler om å dele bilder av egen kropp slik den faktisk ser ut. Særlig har foto av den overvektige damekroppen blitt assosiert til kampanjen. Stolte, ublyge damer, gjerne med forførende poseringer. Dette har provosert. Kanskje fordi den aksepterte normen har vært at fedme skal følges av skam, tildekking og usynliggjøring. Kritikerne mener kroppspositivismen bidrar til å fremsnakke overvekt og bagatellisere helserisikoen som følger med.

I den andre enden av meningsbarometeret fnyses det av denne argumentasjon. Det er på tide at mangfoldet av kropper representeres i offentligheten. Man bekjemper verken spiseforstyrrelser eller overvekt ved å skambelegge eller gjemme bort variasjonen av hvordan befolkningen faktisk ser ut. For det er et faktum at deler av det norske folket sliter med både det ene og det andre når det kommer til objektiv kjøttvekt. Eller Body Mass Index (BMI), helsekalkulatoren som forteller hvor høvelig det egentlig står til med skroget.

Ifølge FHI sliter én av fire menn og én av fem kvinner med fedme. Spiseforstyrrelser rammer 50.000 norske kvinner med en lavere forekomst blant menn. Tilstandene er i noen tilfeller svært alvorlige, også dødelige. Et komplekst felt i spenningen mellom folkehelse, psykiatri, livsstil og levekår.

Samtidig vil det faktum at befolkningen ser variert ut, aldri endre seg. Så lenge motehusene sitter på en slags definisjonsmakt av hva som er vakkert og akseptabelt er det bare å nyte at det er variasjonen som er det ultimate. Akkurat nå.

Men det er alltid noen som ikke henger med. Som kleskjeden Brandy Melville. Når de nå utlyser stillinger til Oslo-avdelingen, annonserer de etter «babes». Disse må legge ved foto i jobbsøknaden. Konseptet til nevnte tekstilleverandør er dame-/ungdomsklær som bare finnes i størrelsen XS. Ekstra tynne damer, altså, og mangelen på mangfold skal også gjenspeiles bak disken.

Det er usmakelig, muligens også ulovlig, hevder flere. I alle fall om «babes» bare betyr jenter. For i Norge er det ikke lov å diskriminere ut fra kjønn på arbeidsmarkedet. Et råttent eple i fruktsalaten, som trolig blir luket ut av den finurlige jokeren vi kaller norsk lov.

Uansett kommer sommerkroppene 2022 til å være et like variert skue som alltid. Forskjellen er at nå er vi alle innafor. Det er rett og slett bare å glede seg over sommeren og realitetene, for én gang skyld.