Flyselskapet Norwegian sliter med å lette om dagen. Faktisk trenger de drahjelp fra myndighetene for å holde seg i lufta. Mandagens crunch-møte skulle gi svaret på en hel del for selskapet. Ville vi omsider få se et bilde av Kjos uten det irriterende fliret hans?

Under generalforsamlingen mandag skulle aksjonærene ta stilling til en foreslått redningspakke. Formålet med den var å styrke balansen i selskapet, gjennom å redusere gjeld, i tillegg til at det hentet inn ekstern kapital gjennom en emisjon.

Ifølge E24 har Norwegian hele 10,8 milliarder kroner i gjeld. Folketrygdfondet, som eies av Den norske stat, er den største eieren i Norwegian.

Verdens flyselskaper sliter tungt, ikke bare fordi restriksjoner etter utbruddet av koronavirus langt på vei har satt en stopper for all reisevirksomhet, men også fordi frykten for smitte gjør at folk forventes å reise i langt mindre grad fremover også. Norwegian var tungt forgjeldet allerede før virusutbruddet, og er derfor spesielt utsatt.

Redningsplanen til konsernsjef Jacob Schram gikk ut på å få tilgang på et statlig kriselån på 2,7 milliarder kroner. Gjennom harde forhandlinger klarte selskapet å bringe alle obligasjonseierne, leasingselskapene og aksjonærene om bord.

«Hva har dette å gjøre med meg?», tenker kanskje du. Alt.

Selv om Norwegian ikke har så mange ansatte i byen, vil det være naivt å tenke at dette ikke vil komme til å prege oss. Det er nemlig ikke bare Kjos, flypersonell og aksjonærer en nedleggelse vil gå utover. Du kommer også til å føle det til fulle.

Vi trenger ikke gå lengre tilbake enn tidlig på 2000-tallet for å finne at flyreiser fra Tromsø til Trondheim kostet 7.800 kroner (nærmere 12.000 kr, hvis man regner om til dagens kurs). Grunnen var enkel: det var bare ett selskap som fløy dit, og da kunne SAS ta så mye som de ville for reisen. Tromsøværingene var sånn sett med og sponset de konkurranseutsatte rutene nedover Europa for SAS, hvor de så seg nødt til å senke prisen.

Folk som er så gamle som meg har opplevd en periode hvor det var totalt uaktuelt å fly til Oslo, med mindre man var særdeles velbeslått eller firmaet betalte. Billettene fra Tromsø til hovedstaden kostet på tidlig 1980-tall mellom tre og tre og et halvt tusen kroner, som omregnet til dagens kurser vil si 11 – 12.000. Og da snakker vi for én person – selv barn.

Kanskje ikke så rart at samtlige ferieturer foregikk i bil, nedover Nord-Sverige eller Nord-Finland, så langt vi orket. Jeg kan selvsagt overleve kjedelige turer til Pajala igjen, men det spørs om jeg er like klar for de øvrige konsekvensene av en Norwegian-kollaps.

Jeg er glad i å gå på konsert, men selv om det rører seg mye spennende av lokalt kulturliv, setter jeg umåtelig pris på en og annen internasjonal stjerne på en festival i nærheten. Robert Plant, Corey Hendry og Iggy Pop er blant artister jeg de siste årene har fått overvære i Tromsø, og som definitivt har krydret livet mitt. Hvis flyprisene plutselig havner på nivået fra barndommen min, kan vi trygt vinke farvel til slike bookinger i fremtiden.

For Tromsø som konferanseby, vil det bli håpløst hvis prisene skyter i været. Hotellnæringen som allerede sliter, vil komme til å slite ytterligere. Hvis det kun er folk som har så mye penger at det ikke spiller noen rolle som kommer hit, blir det jaggu ikke mye å leve av for turistnæringa.

Og hvorfor tror jeg at SAS kommer til å være så kyniske hvis Norwegian forsvinner? Jo, fordi de også sliter. Og da er de nødt til å ta inn pengene der de kan. Hvilket vil si på de norske rutene Norwegian ikke lenger flyr til.

Det er ikke lang tid siden det tromsøbaserte flyselskapet FlyViking måtte kaste inn håndkledet, etter å ha utfordret Widerøe på noen av deres ruter. Rutene til Widerøe ble, i månedene de holdt det gående, satt ned til et overkommelig nivå, mens det alle stedene hvor FlyViking ikke fløy kostet det mangedobbelte. Det øyeblikket konkurrenten måtte gi seg, ble det plutselig steindyrt overalt igjen. Selvsagt.

Dette ville blitt melodien hvis Norwegian måtte pakket sammen. Takk og lov for at det foreløpig ser ut til å gå bra.