Kommunereformen gjør mye for innbyggerne. Det er blitt større fagmiljøer med bedre tjenester, service og effektivitet.

Geir Pollestad i Senterpartiet påstår at byråkratiseringen øker. Det er feil. Økningen i antall ansatte i kommunene skjedde før kommunereformen trådte i kraft. De fleste kommunesammenslåingene ble en realitet 1. januar 2020. Statistikken løper fra 2015 til 2019. Tallene er klare. Den største veksten i antall byråkrater i kommunene, er kommet i Oslo, Bergen og Bodø. De har det til felles at ingen av dem er sammenslåtte kommuner, og at de er styrt av de rødgrønne.

Selv om tallene er klare betyr rapporteringen også en del. Når Høylandet kommune i Trøndelag oppgir at antall byråkrater er doblet fra ett år til et annet, er det mye som tyder på at det er rapporteringen som er problemet. Likeledes har en annen kommune oppgitt betydelig færre byråkrater enn før, men lønnsutgiftene til administrasjon er økt kraftig. Begge kommunene er styrt av Senterpartiet.

Jeg har grunnleggende tro på, og respekt for lokaldemokratiet. Kommunene har de siste årene fått betydelig bedre økonomiske rammebetingelser. Det har gjort at kommunene har kunnet bygge ut tjenestene til befolkningen. Det er de lokale folkevalgte som er satt til å prioritere midlene der de mener behovet er størst. Det har de gjort, uten at staten har detaljregulert hva midlene skal brukes til. Man skulle tro det var en linje Senterpartiet kunne støtte.

Regjeringen har sørget for at kommunene har fått bedre økonomi de siste årene. Det har blitt flere ansatte nettopp der regjeringen har lovet bedre tjenester:

  • Det er bedre resultater i grunnskolen og videregående skole.

  • En større andel barn går i barnehage og antall voksne per barn har økt.

  • Flere ansatte i omsorgstjenestene og høyere eneromsdekning.

Tallene fra 2015–2019 viser derfor, ikke overraskende, at det har blitt flere ansatte, spesielt innenfor helse/omsorg (nesten 20 000 flere) og grunnskole (nesten 7000 flere). Så er det riktig at det også har blitt noen flere ansatte i administrative jobber, men andelen i kommunene som arbeider med administrasjon og styring er den samme som i 2015.

Selskapet Menon publiserte i januar en rapport som har analysert erfaringene fra sammenslåtte kommuner. Alle kommunene rapporterer at tjenestetilbudet til innbyggerne er styrket, at de har fått større økonomisk robusthet, og at den faglige kompetansen er styrket. I sammenslåingsåret fikk administrasjonsutgiftene «midlertidig hopp», for deretter å bli redusert. Kommunene i undersøkelsen ser «besparelser i kostnader i selve kommuneadministrasjonen som blant de fremste gevinstene i kommunesammenslåingen».

Det er dyktige ansatte som hver dag står på for å levere gode tjenester på vegne av kommunene. Jeg mener det viktigste er kvaliteten på tjenestene vi tilbyr, og at de administreres effektivt og godt. Senterpartiet er nok en gang mer opptatt av å telle rådhus enn av å telle dyktige fagfolk som kan gi innbyggerne de tjenestene de har krav på.