«Det beste vi kan håpe på nå, er at Mohn og Kolbeinsen igjen er villige til å redde TIL ut av krisen. Det er så mye som står på spill».

Sitatet er hentet fra Skjalg Fjellheims artikkel i Nordlys, tirsdag den 15. mai. Unnskyld at jeg spør, men hvilken krise er det snakkes om, og hva i alle dager er det som står på spill?

Det kan da umulig være en plassering på en fotballtabell som fortjener betegnelsen krise, og det kan da umulig være verken Tromsøs eller landets fremtid som står på spill. Hvilken boble er det TIL-supportene lever i, når de får seg til å påstå at TILs skjebne omtrent handler om liv eller død, ikke bare for klubben, menn for hele Tromsø by som sådan. La meg derfor omskrive gjengitte sitat til «Det verste vi kan håpe på nå, er at Mohn og Kolbeinsen er villige til å redde TIL».

Opp gjennom årene har Mohn forært cirka 100 millioner kroner, unnskyld uttrykket, til noen fotballbein på Alfheim. 100 millioner kroner! Selv i lille Fotball-Norge er det mye penger, veldig mye penger. Likevel kan vi så å si hvert eneste år lese om både sportslig og økonomisk krise på Alfheim. Nå ropes det igjen høylytt på mer penger, og sånn må det gå, når magemål er et fremmedord og skylapper styrer synet.

Når Fjellheim skal belegge hvor begredelig det kan gå med en by som mister sin eliteseriestatus, viser han av alle plasser til Fredrikstad. Jeg tør minne om at Fredrikstad ble kåret til Norges beste by for et par år siden.