Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen og NRK Sápmi-sjef Johan Ailo Kalstad løfter i en kronikk på NRK Ytring frem de mange unge samene viser mot og tør gå nye veier. De to erfarne pressefolkene peker blant annet på Ella Marie Isaksen Hætta, Vegard Bjørsmo og Agnete Saba som representanter for en stolt og moderne urfolkskultur – som har noe på hjertet og som krever å bli hørt. Samtidig tør disse ungdommene å være same på sin egen måte.

Fra lederplass i VG tar politisk redaktør Hanne Skartveit til orde for at samisk kultur og historie er en del av vår felles fortelling, og at samenes nasjonaldag er en dag for refleksjon og hyllest. Hun er heller ikke snauere enn at hun forslår at dagen fra nå av må omtales som Sápmelaččaid nationálabeaivi – samenes nasjonaldag, og ikke den litt utgåtte betegnelsen samefolkets dag. Samtidig mener hun også at dagen må likestilles med 17. mai og bli en fri- og festdag der det er naturlig.

Også iFinnmarks redaktør Tor Kjetil Kristoffersen kommer med en innsiktsfull leder hvor han hyller sjøsamisk kultur, tar et oppgjør med fornorskede stedsnavn på hans hjemplass ved Porsangerfjorden, og oppfordrer leserne til å nyte mølje og lever sammen med den samiske klassikeren Veiviseren denne helga. Og i likhet med VGs politiske redaktør, tar Kristoffersen til ordet for at betegnelsen samefolkets dag byttes ut med Samenes nasjonaldag.

Byavisa iTromsø glemmer heller ikke samefolket. I en kommentar i avisa hyller vaktsjef Katharina Mortensen samene som har gått foran henne og banet vei for at fornorskningen skulle stoppe, at vi har et eget Sameting og et eget flagg. Samtidig forteller Mortensen en historie fra sitt eget liv, om hvordan hun har skjult sin egen samiske identitet. Det skal mot til for å innrømme sin egen tidligere unnfallenhet og skam over egen identitet. Jeg skriver «tidligere», for kommentaren viser nettopp at hun har vært i stand til å ta et oppgjør med unnfallenheten og skammen, og i stedet er blitt en stolt bærer av sin samiskhet.

Hva så med Tromsøs andre avis? Nordlys og avisas politiske redaktør har jo ellers ikke for vane å la samiske spørsmål ligge, hvor alt fra kjøttboller til akademias identitetspolitiske agenda og manglende samisk perspektivmangfold har blitt grundig kommentert. På Samenes nasjonaldag er det imidlertid verken ledere eller kommentarer å lese fra avisas gode politiske redaktør. Samiske temaer er likevel ikke fraværende, selv om de ikke helt er av en art man venter på denne dag. Framfor en hilsen til samene, kan folk i Tromsø lese en fortelling om at samene stammer fra Karelen, og dermed ikke har sitt opphav på Nordkalotten eller er urfolk i Norge.

Nå skulle man kanskje tro at dette var det man trengte av den slags synspunkter på Samenes nasjonaldag. Men ei; i kommentarfeltet på et innlegg fra 5. februar hvor «en nordmann i Sápmi [...] etterlyser solidaritet med samene fra media, politiske partier og fagrørsla» finner man alt annet enn solidaritet. Det som starter som et ufint angrep på forfatteren, utvikler seg etterhvert til en meget spesiell «feiring» av Samenes nasjonaldag.

Hvor er moderatoren i det redaktørstyrte mediet, er et spørsmål som blir påtrengende etter hvert som kommentarfeltene fylles. I disse kan man lese at dagens samer er «svenskfinske inntrengjarane som reiv siidakulturen i filler» og at Sametinget ikke er et folkevalgt organ, men noe som kan sammenlignes med styret i en hvilken som helst medlemsforening.

Etter hvert som stemninga på hetse-festen øker, blir meningene mer ekstreme hvor det hevdes at samene mangler legitimitet innenfor Norges grenser og at «de som velger å kalle seg same er blitt store mestre i syting og klaging», noe som spesielt gjelder i forhold til fornorskninga. Man kvier seg heller ikke for å spørre om «samen [er] blitt en underholdningsindustri som del av forretningsideen same?». Festen når sitt foreløpige høydepunkt da en av deltakerne, med henvisning til Samenes nasjonaldag, plumper ut med: «Man feirer vel ikke rasisme her i landet, gjør man vel?»

Litt senere dukker en modererende stemme opp, dog ikke fra Nordlys’ redaksjon, men fra en av de mange som har sett seg lei på dette uvesenet på Samefolkets festdag. Vedkommende konstaterer at «selv på denne dagen som vi feirer oss, samefolket, klarer ikke [fem navngitte personer] å holde fingrene borte fra tastaturet». Uttalelsen ser ut til å legge en demper på feststemningen.

Rimelig seint på kvelden, etter både Dagsrevytid og Dagsnytt 21 (og etter at en tidlig versjon av dette innlegget var sendt Nordlys), dukker Nordlys’ politiske redaktør opp med en hilsen til samene. Den har mange gode poenger; slik som at en dag i året ikke nok og at samene trenger vedvarende støtte fra politikere og mediefolk. Redaktør Fjellheim klarer imidlertid heller ikke på denne dag å la være å sende sine stikk, idet det er påtrengende for han å grave fram perspektivmangfoldsdebatten han selv deltok aktivt i med ugreie påstander om renhet i formidlingen.

En kunne håpe at regionavisas sterkt forsinkete hilsen på Samenes nasjonaldag og fravær av røkting av kommentarfeltene var et arbeidsuhell eller en forglemmelse. I og med at Nordlys’ politiske redaktør ikke fant rom for å publisere dette innlegget, og heller ikke synes å ha noen intensjon om å røkte nevnte kommentarfelt, er det mye som tyder på at det ikke er det.

Nordlys svarer:

«Vi kjenner oss ikke igjen i Øyvind Ravnas beskrivelser. 365 dager i året slipper vi til et mangfold av stemmer og synspunkter. Denne linjen gjelder også på samefolkets dag. I år ble dagen markert i Nordlys med nyheter, reportasjer, en signert kommentar - samt flere eksterne innlegg. Kommentaren til vår politiske redaktør, Skjalg Fjellheim, er etter vårt syn nyansert og oppbyggelig. Det samme gjelder reportasjen vi publiserte på nasjonaldagen om at rekordmange barn og unge i Tromsø velger samiskundervisning i skolen. Det vil alltid være et lite mindretall som benytter anledningen til å ytre seg kritisk om det samiske, også på denne festdagen. Noen av disse ytringene blir ikke publisert, andre blir fjernet fra kommentarfelt i ettertid. Mange ytringer er imidlertid legitime, selv om verken Øyvind Ravna eller undertegnede nødvendigvis er enige i disse. Vi mener - og vil alltid mene - at en bred debatt, der ulike stemmer slipper til, er et langt bedre alternativ enn den løsningen Ravna skisserer», skriver sjefredaktør Helge Nitteberg i Nordlys i et tilsvar til dette innlegget.