Høye kraftpriser i Sør-Norge skaper bekymring: Søringene ønsker billigere strøm, og nordpå vil man naturlig nok unngå prisstigningen som krafteksporten har bidratt til. Leder i Tromsø Arbeiderparti og tidligere ordfører Arild Hausberg tar i sitt leserinnlegg 14. februar til orde for utbygging av ny fornybar kraft i nord. Samtidig advarer han, med god grunn: «Ingen er tjent med at vindkraftprosjekter dukker opp her og der som paddehatter og vilkårlige «satellitter i vår natur». Han understreker behovet for å ta hensyn til både miljø og estetikk i planlegging av kraftutbygging.

Utbyggingen av vindkraft medfører naturtap av store dimensjoner. Også naturen i Troms er blitt rammet av dette. På Vannøya kom Fakken vindpark for omtrent 10 år siden. På Kvaløya har Kvitfjell og Raudfjell vindkraftverk vært i drift halvannet år. Selv har jeg et sterkt forhold til fjell og landskap på Kvaløya. Utbyggingen utløser sorg og tyngsel – hvordan kunne dette skje?

I Norge er det så langt totalt 63 vindkraftverk. Installasjonene blir høyere og høyere, med opptil 250 m høye turbiner. Anleggsarbeidene blir tilsvarende mer omfattende: Turbinvinger på opptil 90 meter skal opp og fram til plassen sin. For hver turbin anlegges gjennomsnittlig ca. 800 meter gruset anleggsvei. Mens hyttebygging og strandsoneinngrep tar sin del, er turbinene enda mer skjemmende på avstand. Støyende rotorblader rager over åskammene og preger landskapet i en helt annen skala. 250 meter høye vindturbiner er synlige på minst 50–60 km distanse.

Ifølge Miljødirektoratet har andelen av norsk natur som er mer enn fem kilometer fra inngrep som vei, jernbane, større damanlegg og høyspentlinjer, sunket til omtrent 11 prosent. Åpne og vakre landskaper med leveområder for planter og dyr, og uteliv for mennesker, omgjøres nå til tomter og veier for vindindustri. Vidder og fjellområder splittes opp av veisystemer og kraftledninger.

Det er lenge siden noen begynte å ta til orde for at naturens skjønnhet krever beskyttelse. En av dem var Peter Wessel Zapffe, født i Tromsø 1899 og kjent som forfatter, filosof og fjellklatrer. Naturen har verdi i seg selv, vi er sterkt knyttet til den, og Zapffe verdsatte høyt dens skjønnhet og stillhet. Boken "Norsk natur – farvel? En illustrert historie" (2008) av professor Sigmund Hågvar m.fl., dokumenterer nedbyggingen av den norske naturrikdommen de siste hundre årene. Muligheten for å oppleve intakte naturområder reduseres hele tiden – nedbyggingen fortsetter år for år. Vindindustriens bidrag til dette er betydelig. Hvilken fremtid ønsker vi? Hvordan vil vi at naturen skal være, om fem år, 50 år, 200 år? Hvor mye av vindens susing i trær og lyng skal fortrenges av lyden fra 200 meter høye maskiner? Og hva hadde Peter Wessel Zapffe sagt om vindindustriens innhogg i landskapet?

Raudfjell, Kvitfjell og Sandhaugen på Kvaløya var et vakkert fjellområde. Den som nå legger turen dit, møtes av 67 kritthvite kjemper som veiver på armene sine og stjeler oppmerksomheten fra naturen rundt. På kveld og natt dominerer lysforurensing i form av blinkende varsellys. Konsesjonen er foreløpig gyldig til 2045. På nettsiden til Troms Kraft kan du se panoramabilder av vindindustrien på Fakken, Vannøya. Bildene viser med all tydelighet hvilket skadeverk på landskap og natur vi snakker om. Nylig kunne vi lese at Troms Kraft vil montere enda flere turbiner på Vannøya. Eierne av turbinene på Raudfjell og Kvitfjell har søkt om forlenget konsesjon.

Anlegget på Kvaløya smykker seg med betegnelsen «vindpark». Utbyggerne på Raudfjell og Kvitfjell kalte prosjektet sitt «Nordlys Vind». Slike manipulerende begrep inngår i industriens propaganda og lobbyvirksomhet, med bruk av sminkeord som park, mølle, grønt skifte, ansvar, dugnad. Eller som Nordlys Vind uttrykker som del av sitt verdigrunnlag: «Omsorgsfull. Vi tar hensyn til omgivelsene våre.» Sterke kapitalkrefter bruker det grønne skiftet som påskudd for å bygge ned naturen.

Arild Hausberg oppfordrer til å ta hensyn til det estetiske når videre kraftutbygging skal planlegges. Jeg vil uttrykke det sterkere: Stans utbyggingen av vindkraft på land! Ikke forleng konsesjonene på Kvaløya og Vannøya! Naturtapet må stanse for at våre barn og barnebarn fortsatt kan få oppleve store sammenhengende landskap uten større menneskelige inngrep. Vindkraftanlegg har allerede ødelagt mye av naturen vår. Turbiner og veianlegg endrer landskapet for alltid. Denne nasjonale selvskadingen må opphøre før det er for sent. Bli med og ta opp kampen!