I forrige kommunevalg i Tromsø ble det avgitt drøyt 38.000 stemmer. Nå skal Tromsø kommune få flere med innvandrerbakgrunn til valgurnene.

Mens den lokale oppslutningen i 2019 totalt var vel 63 prosent, var andelen stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn som stemte i Tromsø betydelig lavere: Av norske statsborgere med innvandrerbakgrunn var valgdeltakelsen godt under 50 prosent, mens tilsvarende tall for utenlandske statsborgere bosatt i Tromsø var knapt 35 prosent.

Foran årets kommunevalg har kommunen bestemt seg for aktivt forsøke å få flere med innvandrerbakgrunn til å avgi sine stemmer. Etter modell fra Fredrikstad vil kommunen ansette såkalte «demokratiguider», som alle skal drive oppsøkende informasjonsarbeid og være til stede på plasser der man antas å komme i kontakt med målgruppen, det være seg bibliotek, idrettshaller og kjøpesentre.

Anslagsvis 18 demokratiguider, gjerne unge personer som selv har flerkulturell kompetanse og som alle får grundig opplæring i forkant, skal i ukene før valgdagen hjelpe flere å delta i demokratiet. I stor grad handler det om å bedre tilgangen på informasjon, øke motivasjonen og gi innsikt i hvilke muligheter man har til å påvirke lokalpolitikken.

Det er ønskelig og viktig at så mange som mulig av byens innbyggere faktisk bruker stemmerettigheten sin. At enkelte grupper av befolkningen, som personer med innvandrerbakgrunn, får mindre innflytelse på den politiske utviklingen enn de burde, er problematisk av flere årsaker.

Manglende stemmegivning og deltakelse i lokaldemokratiet fører til at enkeltgruppers behov og meninger ikke blir tilstrekkelig hørt. De står da i fare for ikke å bli tatt tilstrekkelig på alvor av politikerne. I et videre perspektiv bidrar manglende valgdeltakelse til økt avstand mellom enkeltgrupper og folkevalgte, noe som er egnet til å svekke legitimiteten til både politikerne og folkestyret vårt.

Derfor skal et prosjekt med «demokratiguider» hilses velkommen.

Tromsø er – og har i mange år vært – en internasjonal by. Vi er i underkant av 80.000 innbyggere fra om lag 140 nasjoner. Andelen med innvandrerbakgrunn utgjør en betydelig andel, nærmere bestemt cirka 15 prosent av det totale innbyggertallet. Dette inkluderer riktignok alt fra personer fra våre naboland til mennesker med bakgrunn fra land med helt andre styresett og kulturer.

Det er vanskelig å skulle stemme når man ikke tidligere har opplevd hvordan et demokratisk system fungerer. Flere opplyser at de har en iboende skepsis til å skulle avgi en stemme ved et valg. Som Nihal Afana, rådgiver for Medkvinner i Tromsø, uttrykker det overfor iTromsø: «Mangel på tillit til regjeringen i hjemlandet gjør at mange ikke stemmer.»

Men de politiske beslutningene som tas lokalt angår alle innbyggerne i Tromsø – uavhengig av etnisitet og bakgrunn. Riktignok fins noen klare begrensninger i stemmeretten: Ved kommunevalg må alle med utenlandsk statsborgerskap utenfor Norden ha vært registrert som bosatt i Norge sammenhengende de tre siste årene før valgdagen. Og selvfølgelig ha fylt 18 år innen utgangen av valgåret.

Det er en vedtatt målsetting i Tromsø kommune at flest mulig skal delta i utformingen av samfunnet. Derfor er det riktig å rette en ekstra innsats mot de enkeltgruppene man stadig ser er underrepresentert i politiske valg.