Stater må være forberedt på et sammensatt spekter av mulige uønskede hendelser. Norges beredskapsplanlegging forekommer i en kompleks sikkerhetssituasjon i det 21. århundrets multipolare virkelighet.
I flere år etter 1990 har ulike regjeringskonstellasjoner nedprioritert landets forsvarsevne gjennom moderate budsjettbevilgninger. Nå hviler det et tverrpolitisk ansvar i å bygge opp vår militærmakt og sivile beredskapsaktører. Mitt håp er at Forsvarets egne i større grad deltar i den forsvarspolitiske debatten.
Nasjonal sikkerhet krever en sentral plass i politikkutformingen. Dette må være et kontinuerlig arbeid, også i perioder preget av lavspenning. Norske myndigheter må hele tiden finne mulighetsrom til å forvalte landets egeninteresser og vår sikkerhet, særlig når fokuset og maktkonsentrasjonen endrer seg mellom stormaktene.
Sikkerhetspolitikk i vår samtid forekommer i ulike domener; konvensjonelle og fysiske domener preget av klassisk virkemiddelbruk, samt ikke-fysiske domener der digitale angrepsmidler og påvirkningsoperasjoner anvendes. Krigføringen i vårt århundre kan utføres i begge domenene, og fra en større samling av interessebevisste stormakter.
I en virkelighet der krigføringen blir mer fordekt, når anses et angrep innenfor rammene av Natos artikkel 5? Enkeltstater trenger gode systemer for å detektere og følge angrepsmønstrene tilbake til en aggressor for å utløse sikkerhetsgarantier. Dette kan bli stadig utfordrende som følge av hybride angrep.
Norge har en utsatt plassering som Natos ytterflanke mot Russland i øst, og som arktisk stat befinner vi oss i et område av verden av stor geopolitisk verdi, et område der blant annet Kina har styrket sitt nærvær. Et Kina som etter partikongressen tydelig markerer sine politiske ambisjoner på den globale arena.
Landet vårt i nord har blitt en ressurssterk småstat med gode internasjonale forbindelser, og som følge av Ukraina-krigen fått en nøkkelrolle i Europa som ledende gasseksportør.
Dagens utvikling har medført et utvidet utenrikspolitisk handlingsrom for Norge, noe som gjør oss mer utsatt. Samtidig setter vår posisjon som småstat klare begrensninger på langsiktige handlingsalternativer, vår sikkerhet avhenger av en tett samhandling med mektige allierte.
Vårt viktige og strategiske forhold til USA må til enhver tid pleies. Det er i norsk interesse å bedrive militær samøving med amerikanerne, og en tilstedeværelse av amerikanske styrker på norsk jord er nødvendig. Norge avhenger også av en nær militær samhandling med Storbritannia, et voksende Tyskland og med resten av Norden.
En sannsynlig inntreden for Sverige og Finland i Nato-alliansen representerer et paradigmeskifte for norsk og nordisk sikkerhet. Et samlet Norden i Nato byr på mange muligheter, blokken kan sette våre sikkerhetsbehov på alliansens dagsorden og ha en reel avskrekkende effekt mot mulige aggressorer.
Likevel er det viktig å presisere at de nordiske land har ulike forsvarspolitiske prioriteringer for beskyttelsen av sine befolkningskonsentrasjoner og av kritisk infrastruktur. Kan en felles nordeuropeisk militærkommando i Nato realiseres? Eller en fellesnordisk stabiliseringsstyrke?
Forsvaret må bygges opp og utrustes for dagens sikkerhetsutfordringer. Fortsatt trenger Forsvaret mer luftvern for sentrale områder og en erstatning for NH90-helikoptrene.
Et lite land som Norge må utvikle et velfungerende sivilt-militært samarbeid gjennom totalforsvaret, der alle samfunnssektorer deltar i beskyttelsen av territoriet og ivaretakelsen av statens sentrale krigsfunksjoner. Landets kommuner og fylkeskommuner kan bistå Forsvaret med mange tjenester i en krigssituasjon, særlig innen offentlig kommunikasjon.
Myndighetene må samtidig sikre at samfunnet klarer å fungere selv i en krise eller krigssituasjon. Hvor mange av landets borgere kan kalles inn til Heimevernet og Sivilforsvaret før store virksomheter ikke lenger kan levere tjenester til de sivile og til totalforsvaret? Den enkelte arbeidsplass bør lage lister og tiltaksplaner for hvor mange av de ansatte de mister til mobilisering.
Norges forsvarsevne handler ikke bare om den kvantitative størrelsen på vårt militærvesen, men også om kvaliteten på mannskap, våpen og systemer.
Vår sikkerhet består ikke bare av militære virkemidler og institusjonsbygging, men også om å hevde landets territorier gjennom bosetting i sentrale områder i Nord-Norge og på Svalbard.
Den territorielle suvereniteten forvaltes gjennom levedyktige lokalsamfunn i nord. Sikkerhetspolitisk utøvelse i vår tid har berøringspunkter mot flere politikkområder, derfor er utviklingen av våre territorier viktig fra et perspektiv om nasjonal sikkerhet.
Forsvars- og sikkerhetspolitikk på 2020-tallet handler om flere operasjonsdomener og et rikere innslag av virkemidler.