Den siste renteøkningen fra Norges Bank var ikke overraskende, selv om det på forhånd verserte argumenter i begge retninger. Fra den lange perioden med styringsrente null har den gått raskt opp til 3 prosent, og mest sannsynlig skal den noen hakk videre før toppen er nådd.

Rentehoppene har gjort sine innhogg i låntakernes økonomi, særlig fordi de kommer på toppen av historisk høye priser på strøm og drivstoff, og ikke minst har prisene på dagligvarer blitt merkbart dyrere. For stadig flere blir det tyngre og tyngre å få endene til å møtes.

På ett område burde imidlertid rentehevingene bidra positivt til husholdningenes økonomi. Etter læreboken vil jo de som har penger i banken, nå få mer igjen for å ha dem der. Jevnt over endres imidlertid ikke innskuddsrenten i samme takt som utlånsrenten når Norges Bank endrer styringsrenten til bankene.

Boliglånstakere flest kan være rimelig sikre på at det snart kommer et varsel om rentejustering etter torsdagens melding fra sentralbanksjef Ida Wolden Bache. Erfaringsmessig tar det vesentlig lengre tid før det kommer en gladmelding om bedre avkastning på sparekontoen. Forbrukerrådet har lenge hatt misforholdet til observasjon, og direktør Inge Lise Blyverket sparer da heller ikke på konfekten: «Bankene skor seg på norske forbrukere i dyrtid, og det mener vi er lite samfunnsansvarlig», uttaler hun.

Når det gjelder rentehoppene, kan det være grunn til å minne om at vi er på vei fra et historisk bunnivå til en normalisering. Bankene har på ulike vis fått påminnelser om å være seg sitt ansvar bevisst med tanke på hva lånesøkere vil klare av renteøkninger. Det er på sin plass når Forbrukerrådet minner om bredden i ansvaret. Her hører det med i bildet at finansnæringen de siste årene har tjent svært gode penger.

Sterke finansinstitusjoner er viktig for samfunnet. Men misforhold mellom gjelds- og innskuddsrenter bør definitivt ikke være blant suksessfaktorene. Frem til sommeren vil Forbrukerrådet systematisk overvåke markedet for innskuddsrenter i de største bankene og presentere de raskeste og tregeste med renteheving. Dette bør stimulere konkurransen om kundene.

Bankene bør ta utfordringen, men kundene bør selv være aktive og forhandle om rente – og eventuelt bytte bank.