Tromsøs storstue er nemlig ikke særlig lekker – men den lekker. Vannet renner ned fra taket og inn i korridorene.

Vi har vært heldige i år, foreløpig har vi sluppet å sette bøtter på parkettgulvet for å unngå ødeleggende vannsøl inne i hallen.

Andre steder i hallen er det verre.

«Har du fiksa doen!?!» Jeg har fått det samme spørsmålet et dusin ganger denne sesongen. En av mine venner i BUL Friidrett spør om det samme hver mandag når han ser meg. Han har irritert seg over problemene i en av garderobene som fortsatt er i bruk.

To andre garderober har vært «stengt på grunn av hærverk» hele denne sesongen. Snart er skiltet som forteller om stengte garderober like frynsete som resten av hallen.

Om jeg har fiksa doen? Svaret er selvfølgelig nei, men de 80 millionene som er tenkt brukt til å pynte brura bør kunne gjøre susen.

Skjønt, hva får man for 80 millioner i dag? Jeg er ikke byggeteknisk sakkyndig, men tipper dette er noe av det som må til om Tromsøhallens liv skal forlenges enda noen år:

  • Helt nytt gulv.

  • Nytt tak.

  • Nytt teknisk anlegg.

  • Renovering av samtlige garderober, VVS og for øvrig.

  • Betydelig utbedring og sikring av fundamenter.

FORFALL: Forfallet i Tromsøhallen er svært iøynefallende. Foto: Pål Berg

I sum: Da er vi ganske nær en ny og moderne hall. En tilstandsanalyse fra 2021 konkluderer blant annet med dette:

«Å løfte bygget opp til dagens standarder vil koste mer enn å rive og begynne på nytt. Ingen av byggets bygningsdeler følger dagens standard fullt ut og romprogrammet er utdatert … Samlet sett er det vår oppfatning at det beste for Tromsø kommune er å rive Tromsøhallen og realisere et nytt idrettsbygg».

Jeg har ikke bodd lenge nok i Tromsø til å forstå at dette har vært en langvarig prosess. Det har tatt så lang tid, og kostet så mye krefter, at ildsjelene begynner å miste troen og gløden. Når du har stanget hodet i veggen tilstrekkelig mange ganger, kan du bli fristet til å tenke at livet kan brukes til noe annet enn å håpe på politiske vedtak.

Jeg innbiller meg at dette er en noenlunde presis beskrivelse av tingenes tilstand:

  • Fotballen ønsker seg nytt Alfheim og ny innendørs arena til bredde som erstatning for Skarphallen.

  • Et forslag fra ordføreren er å blåse opp en plasthall over eksisterende kunstgressflate som en midlertidig løsning.

  • Skarphallen foreslås bygget om og tilrettelagt for andre innendørsidretter.

  • Man har bevilget 80 millioner til rehabilitering av Tromsøhallen.

  • Tromsø Spektrum er lagt på is.

REPARASJONER TRENGS: Men kommer de? Tromsøhallen har stått og forfalt i flere år. Og lite eller ingenting har blitt gjort for å bøte på forfallet. Foto: Pål Berg

Alexander Samuelsen i TUIL er en mann med klassisk tunnelsyn: Han vil ha både i pose og sekk, og beholder gjerne Skarphallen også dersom fotballen får nye baneflater. Det betyr vel at han mener håndball, volleyball, basketball, innebandy, badminton og friidrett kan sette aktiviteten på vent noen år mens noen fikser doen i Tromsøhallen.

Jeg tror de fleste er enige med meg: Tromsøhallen trenger ikke ny do og et par malingsstrøk. Den bør jevnes med jorden, og vi har ikke tid til mer politikk nå. For dette synes helt klart: Tromsøhallen råtner på rot i tiden som går mens politikerne holder på. Ap mener ditt, Høyre mener datt og Senterpartiet er mer opptatt av å reversere reformer enn å gjøre noe som betyr noe for lokalsamfunnet.

Som sagt; Jesus er ikke alene om å kunne gå på vannet.

Bare så synd at vi ikke besitter evnene til å gjøre vann til vin.