39 ungdommer under 19 år tok livet sitt i Norge i 2021. 39 unge mennesker med livet foran seg, familie, venner og nettverk som vi ikke har klart å hjelpe til å finne håp og mening i hverdagen. Nå må vi ta i bruk metoder for å støtte unge og sette dem i stand til å takle livets vansker og vonde følelser.

Det er fortvilende at selvmordstallene ikke går ned selv om satsingen fra myndighetene har økt år etter år. For to år siden fikk vi en ny handlingsplan for selvmordsforebygging som også inneholdt en nullvisjon. Regjeringen gikk friskt ut og satte seg som mål at INGEN i Norge skal dø i selvmord. Mottoet var at vi har ingen å miste. Ambisjonene er det ikke noe å si på, og på det menneskelige plan er jeg selvsagt helt enig. Hvert selvmord er dypt tragisk og unødvendig, og det er nitrist når et menneske mister håp og tro på at det finnes hjelp å få som kan gjøre livet bedre.

Faren ved å sette seg uoppnåelige mål er at de tiltakene som vi vet har effekt lett koker bort i entusiastiske og storslåtte planer og luftslott. Da risikerer vi å miste prioriteringsevnen til å i hvert fall satse på det vi vet at virker. For veien til forbedring og forebygging går som oftest via systematisk og målrettet arbeid over tid og krever planmessige analyser, testing og utrulling.

Nasjonalt forum for forebygging av selvmord ble opprettet for ett år siden og skal blant annet jobbe frem hvilke av de 61 tiltakene fra handlingsplanen for selvmordsforebygging som bør prioriteres. Jeg er veldig glad for at forumet etter ett års arbeid nå har valgt og oversendt én krystallklar prioritering til Helsedepartementet.

Valget falt på å anbefale at tiltaket YAM (Youth Aware of Mental Health), som skal gi alle skoleelever i alderen 13-17 år bedre kunnskap om psykisk helse, rulles ut på alle skoler i Norge. Programmet er skreddersydd for skoleelever og fremmer samtale og diskusjon, utvikler ferdigheter for å møte livets vanskeligheter samtidig som det øker kunnskap om psykisk helse.

Gjennomføringen tar totalt fem timer, og forskning viser at YAM virker. Faktisk har YAM vist seg å redusere frekvensen av selvmordstanker og selvmordshandlinger med hele 50% etter bare 12 måneder. Det reduserte i tillegg frekvensen av depressive tilstander og tanker med 30% sammenliknet med kontrollgruppen. Vi har ikke råd til å la være når vi vet det virker.

For ungdommer er det ofte sånn at når normale negative livshendelser hoper seg opp kan mangelen på livserfaring og verktøy få problemer til å framstå som uløselige. Det er vår jobb å hjelpe dem med verktøy og kunnskap slik at veien ut av krisene blir tydeligere og kortere.

For å nå ungdommene og få ned den høye selvmordsstatistikken er det derfor avgjørende at vi retter innsatsen inn mot steder alle er så vi vet at vi treffer bredt og godt. Skolen er det eneste stedet vi treffer alle, og et kunnskapsbasert program som YAM vil redde liv og øke sannsynligheten for at flere ber om hjelp fordi «overlevelsesredskapene» blir gjort tilgjengelig for alle.

Det å prioritere er helt sentralt for å lykkes i arbeidet, og vi kan ikke la en metode vi vet virker stå ubrukt mens vi ser at ungdommer tar sitt eget liv. Når forumet nå har valgt ett tiltak som skal gi effekt i selvmordsforebyggingen, håper jeg at veien blir kort slik at vi så fort som mulig kan miste færre mennesker i selvmord.

Det finnes noe som virker - vi har ikke lov og liv til å la det være en ubrukt metode i Norge. Vi vet at brede universelle folkehelsetiltak har effekt. YAM blir et universelt bilbelte for barn og unge. Dette håper jeg at vi kan markere på Verdensdagen for forebygging av selvmord 10. september.