Jeg har mottatt frustrerte meldinger fra sykepleiere på UNN der de opplever at de har lite utviklingsmuligheter og føler seg lite verdsatt i den jobben de gjør.
Sykehuset har på grunn av trang økonomi svært lite midler til å gjøre tiltak som beholder sykepleierne i yrket sitt. En del av dette er utfordringen med å rekruttere. Det er stort behov for sykepleiere, men ingen villighet til å kompensere med lønn.
Ledere lengst frem i tjenesten har ingen mulighet til å knytte til seg de sykepleierne de ønsker når alle muligheter for å lokke de med noen ekstra lønn, strupes av forhandlingsutvalget. I tillegg vet vi at Tromsø er en svært dyr by å bosette seg i. Det må også tas i betraktning når det gjelder rekrutteringstiltak.
En av årets viktige konferanser for sykepleierne som jobber med eldre og innen psykisk helse og rus fant sted i Tromsø mandag og tirsdag. Jeg var forundret over hvor få sykepleiere det var fra området vårt. Det kom ÈN sykepleier fra sykehuset, og hun måtte betale konferansen selv, og sørge for å bytte vakter slik at hun fikk fri.
Hvis vi skal ha et universitetssykehus med spesialkompetanse, så må sykepleierne der få mulighet til å utvikle seg faglig! Økt kompetanse og forståelse for pasientene, betyr bedre behandling, pleie og omsorg. Men det har også stor betydning for å trives på jobb og bli værende på arbeidsplassen.
Hvis sykehuset, og dette gjelder også den kommunale helsetjenesten, fortsetter å ha kun et minimum av faglig utviklingsmuligheter, så forsvinner sykepleierne.
Vi står overfor en potensiell katastrofe med tanke på om vi er nok sykepleiere til å ivareta pasientene og gi gode helsetjenester til befolkningen. Enkle tiltak som å sørge for faglig utviklingsmuligheter til sykepleiere er en livsviktig investering i livsnødvendig kompetanse.
UNN-ledelsen kan ikke fortsette å unnlate å lede også på faglig utvikling. Gode helsetjenester og nok sykepleiere er en kritisk faktor for at vi kan ha mulighet til å bo og leve her i nord.