Så kom omsider en avtale på plass mellom SAS og pilotene, etter dager og netter med megling på overtid. Og etter et par uker hvor passasjerer ikke kom av gårde eller ble sittende fast på europeiske flyplasser der kaoset var stort nok fra før av.

Her ligger den umiddelbart mest synlige delen av jobben når konsernsjef Anko van der Werff snakker om å gjenoppbygge selskapet, herunder tilliten hos kundene. Flere hundre tusen reisende har vært berørt av pilotstreiken, mens det økonomiske tapet for SAS anslås å ligge i overkant av én milliard kroner. Alt mens en innsparings- og effektiviseringsplan fra før var blitt tvingende nødvendig.

Pilotene tar sin del av innsparingene, blant annet med en lønnsnedgang i første omgang, mot at alle de 450 som ble oppsagt under pandemien kan kreve å få jobben tilbake. To forhold i en ganske kompleks konflikt har vakt spesiell oppmerksomhet.

Avtalen innebærer en tariffperiode på fem år, mot normalt to år i norsk arbeidsliv. Ifølge pilotene skal SAS ha krevd åtte år og endog viftet med ti. Vel er forutsigbarhet et gode i en gjenoppbyggingstid med blodrøde tall. Og vel har det vært mange streiker i luftfarten. Å utvide tariffperioden innebærer opp mot et tosifret antall år er imidlertid å sette streikeretten til side like lenge.

Rent umiddelbart later dette likevel til å være en liten delseier for pilotene. Fem års tariffavtale er noe de aller fleste ville ansett som ille, men konflikten var nå så fastlåst at dette nok var noe de måtte avse for å få arbeidsplassene og flyene på vingene igjen. At 450 piloter blir re-ansatt, og at også de hyppig omtalte underselskapene skal lønnes etter tariff, er prinsipielt svært viktig.

«Smittefaren» ved streik skal neppe undervurderes i et arbeidsliv hvor flere enn SAS er i en utsatt situasjon etter pandemiens herjinger. Noe som i alle fall ikke skal undervurderes, er ettervirkningene av en konsernsjef som under en konflikt nærmest skjeller ut motparten, altså sine ansatte, gjennom daglige utbrudd i mediene. Dette har vært et nytt, pinlig lavmål i etablert, skandinavisk arbeidsliv.

Nå får jo alle parter og berørte trekke et lettelsens sukk over at streiken er over. Men det melder seg unektelig noen spørsmål om hvorvidt van der Werff, med hans bedriftskulturelle bakgrunn, er rett mann på rett plass i gjenoppbyggingsarbeidet. Selv om mange flypassasjerer har uttrykt sinne og frustrasjon for spolerte ferier eller en streikefast tilværelse langt hjemmefra, sitter man igjen med et inntrykk av en konsernsjef som langt på vei har opptrådt både uklokt og uanstendig.

Om alle deler av den omfattende planen for kostnadsreduksjoner kommer på plass, skal mye klaffe når det gjelder refinansiering og forhandlinger med kreditorer og leasingselskaper – for å fremstå med et finansielt sunnere SAS.

Etter den endelige streikeavslutningen, meldte SAS at det ville ta noen dager før alle fly kom på vingene igjen. Akkurat det vil nok passasjerene ha forståelse for. Å gjenreise tilliten til selskapet er nok en betydelig mer tid- og ressurskrevende prosess.