Etter to år med pandemi skulle tusenvis av nordmenn på en etterlengtet utenlandsferie. Vi vet historien: Først streiket bakkemannskapene, så streiket SAS-pilotene. For oss nordpå betød dette ikke bare store utfordringer og forsinkelser i transport av post, varer og ferieklare familier. Pasienter fikk heller ikke nødvendig transport til behandling.

Ett enkelt selskaps streik viste oss sårbarheten i transportløsningene i Nord-Norge. Å ha god kapasitet på fly er viktig nok. Men man skal ikke legge alle eggene i én kurv, selv om andre nordnorske byer kanskje nettopp har dette som strategi.

Innleggsforfatter Gunnar Wilhelmsen. Foto: Ronald Johansen

«No man is an island» og krigen i Ukraina viser at nord er sårbare også når det gjelder forsvarsberedskap. Europa står i en kald krig som kan ventes å vare i flere år. Jernbane er i andre land en kritisk infrastruktur for transport av forsvarsmateriell og forsyninger.

Skal vi gjøre alvor av økt sikkerhet og tilstedeværelse i nord, må også jernbane være en del av bildet.

Våre naboland, som forhåpentlig snart blir en del av vår forsvarsallianse Nato, ser viktigheten av jernbane og påkobling til våre havnebyer i nord. Det er på tide å tenke nytt når det kommer til beredskap i Nord-Norge. En satsing på jernbane vil betydelig øke vår evne til forsvar.

Industrien i den grønne tidsalder bør kunne benytte klimavennlig, trygg og effektiv transport. En stadig økning i næringer som sjømat, reiseliv og handel gir økende tungtransport som gjør veiene våre utrygge. I tillegg skal arbeiderne i reiselivsnæringen og den øvrige grønne industrien bosette seg og leve sine gode hverdagsliv her.

En regjering for vanlige folk i hele landet bør også ta trendene om mangel på vekst i Nord-Norges distrikter på alvor. En Nord-Norgebane vil knytte sammen by og land til et felles bo- og arbeidsmarkedsområde på en helt ny måte.

At det ikke er blitt bygd jernbane, er villet politikk. Stortinget vedtok allerede i november 1923 å bygge jernbane i Troms. Å ikke bygge overføringskapasitet på strøm mellom nord og sør er også villet politikk. Da Nord-Norge i 2015 ble mørklagt en hel dag, var det ingen krav fra sør om bedre infrastruktur mellom landsdelene. Det å ikke bygge noe er et standpunkt like mye som å bygge.

Mange av oss jublet da Arbeiderpartiets landsmøte i 2021 enstemmig sa ja til realisering av jernbane. Tidligere generasjoner av Norge bygde Bergensbanen og et veisystem gjennom hele landet. De bygde flyplasser ute i havgapet som tåler storm og orkan. Og de bygde fjelloverganger som neppe hadde gått gjennom Finansdepartementets strenge budsjett i 2022.

Jeg vet en Nord-Norgebane har en pris, men om vi aldri mer skal gjennomføre storsatsinger som er lik det tidligere generasjoner har stått for, tror jeg vi taper noe av det aller beste i oss: Bygge hele Norge ut, ikke minst i den geopolitiske sonen Nord-Norge.