Halvannet år etter at ekspedisjonsskipet la til havn i Tromsø, lastet med koronasyke passasjerer og ansatte, er etterforskningen endelig over. Millionboten som venter Hurtigruten svir nok mest omdømmemessig.

Påtaleavgjørelsen ble kjent offentlig i går, og kom neppe som en bombe for rederiet. Resultatet etter de mye omtalte seilasene sommeren 2020 var omfattende: 29 passasjerer og 42 ansatte testet positivt for koronavirus etter to ekspedisjonscruise fra Tromsø til Svalbard med MS «Roald Amundsen», mens 69 kommuner ble rammet som en direkte eller indirekte følge av utbruddet om bord. Ikke minst ble Tromsø kommunes smittevernteam satt på store prøvelser etter anløpet.

Ifølge påtalemyndigheten hadde rederiet en rekke uavhengige opplysninger som tilsa at det var smitte av covid-19 om bord på «Roald Amundsen». Likevel unnlot rederiet å sette inn smitteverntiltak og unnlate å varsle passasjerer, mannskap eller offentlige myndigheter om situasjonen om bord.

Etterforskningen startet kort tid etter at skandalen var et faktum, og den har altså pågått helt frem til nå. En rekke ansatte og passasjerer er blitt avhørt, det samme er andre involverte med opplysninger i saken. Politiet har dessuten saumfart et omfattende materiale med beslaglagte e-poster fra Hurtigruten.

Konklusjonen er at rederiet må straffes med foretaksbot for overtredelse av skipssikkerhetsloven og en rekke forskrifter. I pressemeldingen fra politiet i Troms listes det opp mangler ved både sikkerhetsstyringssystem, beredskap, organisasjon, rapportering, risikovurdering, tilrettelegging og varsling.

Det er ikke småtterier for et velrenommert rederi, som gjennom mannsaldre har vært ansett nærmest som en nasjonal stolthet. At overtredelsene beskrives som «vesentlige» gjør det ikke bedre. Konkret vises det til det store antallet passasjerer og mannskap om bord, sykdommens art, alvor og smittsomhet, og dessuten faren for videre smitte.

Det er verdt å huske på at da «Roald Amundsen» klappet til kai i Tromsø sommeren 2020, som om ingenting var på gang, hersket det stor usikkerhet om koronaviruset. Det fantes ingen vaksine, og rapportene om dødende mennesker på overfylte sykehus nedover i Europa var mange og skremmende. Det var en annen tid, der smitte var forbundet med langt større helsefare enn hva tilfellet er i dag.

Ettersom saken ble avdekket i iTromsø, og andre lokale og nasjonale medier, i sin fulle bredde, fremsto det som om Hurtigruten hadde holdt seg for øynene i håp om at de ikke skulle få den ubehagelige merkelappen «korona» klistret til sitt selskapsnavn eller sitt ekspedisjonsskip.

Verken Hurtigrutens eksterne granskningsrapport høsten 2020 eller påtalemyndighetens nylige konklusjon har svekket en slik oppfatning. Hurtigruten visste – eller i det minste burde ha visst – at det var smitte om bord. Likevel gjorde rederiet lite eller ingenting.

Én million kroner i foretaksstraff skaper neppe noen større økonomiske bekymringer for rederiet, for øvrig en bot selskapet så langt ikke har tatt stilling til om skal vedtas. Mer bekymret burde Hurtigruten være for hvordan straffereaksjonen virker omdømmemessig.

Selv om Hurtigruten har iverksatt tiltak og gjort forbedringer siden skandaleseilasen sommer 2020, er de mange og alvorlige overtredelsene som etterforskningen peker på – med manglende sikkerhetsstyringssystem under seilas i arktiske farvann – alt annet enn betryggende.