Skrevet av Gerd Bjørhovde, SV-er og jernbaneentusiast.
Tromsø kommunes jernbaneutvalg (JBU) ble opprettet av formannskapet i Tromsø 10. januar 2017 og avsluttet sitt arbeid ved årsskiftet 2019/2020. JBU arbeidet godt med å løfte saken, knytte kontakter til regionråd og andre i Nord-Norge og samarbeide med kompetente fagpersoner over hele landet. Etter at JBU ble lagt ned ser det imidlertid ut til at lite har skjedd fra Tromsø kommunes side.
For snart hundre år siden, 20. november 1923, vedtok Stortinget å bygge jernbane i Troms. Representantene fra Troms ønsket en trasé fra Ofotbanens endepunkt i Narvik og helt til Kvesmenes ved Lyngenfjorden. Ikke minst tenkte politikerne i 1923 på eksport av fisk på tog fra Troms via Ofotbanen gjennom Sverige og videre ut i verden, akkurat som vi tenker i dag! Stortinget landet på bare en del av denne strekningen, fra Setermoen til Balsfjord, men dette ble altså vedtatt med hele 110 mot 19 stemmer.
Nå har det gått 99 år siden dette historiske vedtaket. Jeg tror ikke stortingsrepresentantene i 1923 i det hele tatt kunne ha forestilt seg at det skulle gå hundre år uten at vedtaket deres hadde blitt fulgt opp med finansiering og utbygging! For meg er det slik: En stat som ikke har en gjennomgående, landsdekkende jernbane, har ikke fullført sin nasjonsbygging. Jernbane som nasjonsbyggende element i utviklingen, er svært forsinket i vårt land. Andre land, med langt dårligere økonomi enn Norge, tar seg råd til satsing på jernbaneutbygging, fordi de ser hvor verdifull jernbanen er både for miljøet, for trafikksikkerhet og for næringsutvikling.
De siste to årene har det vært litt stille fra Tromsø kommune om Nord-Norgebanen. Et konkret forslag på noe som enkelt kan gjøres for å markere Tromsø kommunes støtte til at jernbanen skal videreføres nordover, lanserte jeg første gang i byens aviser 2. juli 2021: Full oppussing av Fru Øien-kiosken som nå står og vansmekter ute på Hella, og omgjøring av denne til en «jernbanestasjonskiosk». Det ville være et viktig og godt kulturverntiltak i seg selv. Da kunne den også bli den tredje av de jernbaneinstallasjonene som befinner seg i Troms fylke, og dermed sende et tydelig signal ut om det som mangler. De to andre Prolog-stasjonene 1 og 2 er alt på plass, den ene i Bardu, der de to kunstnerne Ina Gravem Johansen og Dan Gschib i 2010 etablerte en kunstinstallasjon kalt Prolog stasjon 1 på Setermoen, «Nord-Norgebanens første jernbanestasjon». Prolog stasjon 2 ble etablert på Olsborg i Målselv i 2011 av jernbaneentusiast Hilde Sagland med både venterom, skinner og sviller.
En nyoppusset fru Øien-kiosk i Tromsø kunne bli til Prolog stasjon 3 og plasseres på en passende, prominent plass – enten på fastlandssiden der det tidligere har blitt foreslått å legge jernbanestasjon; eller på Vervet, eller kanskje på Prostneset? Dette vil minne oss om at det er hundre år siden vedtaket om å bygge Nord-Norgebanen ble gjort i Stortinget, og at Tromsø kommune støtter saken. Jeg ble derfor glad da jeg så Barbara Vögeles utspill om at en jernbanestasjon må legges inn i kommuneplanen når den skal revideres. Jeg håper ordfører Gunnar Wilhelmsen kan støtte ideen om Prolog stasjon 3! Eller kanskje ordføreren har andre og enda bedre ideer om hvordan vi viser Tromsø kommunes engasjement for Nord-Norgebanen?