Transportetatene (SVV, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor) la 29. februar fram sitt forslag til nasjonal transportplan for 2018–2029. Forslaget fremstår som skuffende, men og kritisk i flere sammenhenger for utviklingen av Troms og Nord-Norge den neste 12-årsperioden. Det kommer til å kreve hardt politisk arbeid, brede allianser i fylket og landsdelen for å sørge for at Stortinget våren 2017 vedtar en fremtidsrettet nasjonal transportplan, der infrastrukturen kan sikre muligheten for vekst og utvikling i landsdelen, slik at landet Norge kan bygge sin velferd på nordnorsk verdiskaping. Mye kunne vært sagt om forslaget til NTP, jeg skal her peke på noen viktige utfordringer fremover i arbeidet med NTP, som vil være avgjørende for utviklinga av fylket de neste 12 årene.

Vedlikeholdsetterslep. Det er bra at forslag til NTP innebærer at etterslepet på riksveiene løses innen 2029. Det er imidlertid svært alvorlig at NTP kun beskriver det økende forfallet på fylkesveiene (50-85 milliarder i 2014), uten å foreslå hvordan dette skal løses. Det betyr for Troms sin del at etterslepet på fylkesveiene på 5–9 milliarder kroner ikke vil la seg løse raskere enn 40 år. Det kan verken Troms, Nord-Norge eller landet leve med. Lokalt, regionalt og nasjonalt må det både gjennom behandlingen av NTP og gjennom kommuneproposisjon og statsbudsjett være et udiskutabelt krav at etterslepet på fylkesveiene skal løses innen 2029, som på riksveiene. Det vil være helt avgjørende for at eksempelvis sjømatnæringa skal ha mulighet til å produsere de verdier vår velferd skal bygges på.

Skredsikring. Bare i Nord-Norge er det dokumenterte behovet for skredsikringstiltak på fylkesveiene på 11 milliarder, for landet som helhet er behovet 20 milliarder på fylkesveiene. Når det i forslag til NTP legges inn cirka 8 milliarder til dette, innebærer dette at under halvparten av de nødvendige tiltakene lar seg løse i 12-års perioden. Da snakker vi om nærmere 25 år før skredutfordringene er løst. Det er ikke godt nok!

Riksveitiltak i Troms. Det er bra at man i forslaget følger opp blant annet Harstadpakken, deler av E10 Hålogalandsveien og adkomst Tromsø havn, Breivika. Det er imidlertid kritisk at Kvænangsfjellet kun er med hvis optimal uttelling og da sent i planperioden. At E8 Skibotndalen ikke er med i det hele tatt er overraskende og ikke til å leve med. Når vi og vet at Finland skal bruke flere milliarder på finsk side blir dette både pinlig og alvorlig. Dette rammer næringstrafikk og sjømattransport i særdeleshet. Det ferdige regulerte tiltaket E8 Nordkjosbotn–Hatteng er heller ikke med, ei heller tiltak på E6 Heia-Brandvoll. Samlet sett blir dette en dramatisk nedprioritering av noen av de viktigste riksveistrekningene i fylket for dagens og fremtidas næringstransport, at man kan si at Troms har falt av NTP i forhold til nye riksveitiltak.

At E8 Ramfjord østre alternativ i realiteten er ute av NTP med mindre full uttelling ved høy økonomisk ramme, sent i 12-årsperioden og med 750 millioner i bompenger av totalt beregnet 2,2 milliarder er dramatisk, om enn kanskje ikke like overraskende med bakgrunn i den lokalpolitiske håndteringen saken har hatt, der vestre alternativ så å si var klart for iverksettelse for 4 år siden. Så dramatisk er imidlertid realitetene nå, at det bør åpne for tverrpolitisk klokskap og godt politisk håndverk lokalt og regionalt for å sikre realisering av ny E8 til Tromsø tidligere i perioden. Nå handler det virkelig om det skal komme en ny E8 gjennom Ramfjord eller ikke, i løpet av de neste årene.

Fiskerihavner. Det er bra at investering i fiskerihavn i Senjahopen synes å ligge inne uansett valgt ramme for NTP i perioden, selv om det er relativt langt ute i perioden. At Engenes ligger inne kun om høyeste ramme vedtas, gjør det helt nødvendig å stå sammen om viktigheten av investeringer i fiskerihavner i Troms og landsdelen.

Jernbane. Det er bra at det i NTP foreslås viktige tiltak på Ofotbanen, som på sikt vil kunne resultere i dobbeltspor her. Det er viktig for næringstransport inn og ut av fylket og landsdelen. Det er imidlertid svært skuffende at til tross for at det i forslaget til NTP egentlig argumenteres og dokumenteres behov og nødvendigheten av å tenke på fremtidas jernbaneinfrastruktur i Nord-Norge, ikke foreslås noen utredninger ifht fremtidas jernbaneinfrastruktur ut over Nordlandsbanen og Ofotbanen i løpet av 12-årsperioden.

Nordnorsk allianse. De tre nordnorske fylkeskommunene står sammen om viktige krav til NTP. Blant annet: Fjerning av alle flaskehalser på riksveiene innen 2029. Nasjonale skredsikringsmidler som løser de større skredsikringsbehovene på fylkesveiene. Nødvendigheten av et nasjonalt vedlikeholdsløft for fylkesveiene i landet. Dobbeltspor på Ofotbanen. Man må tenke sammenhengende næringstransportkorridorer, enten det handler om ferge, fylkesvei eller riksvei, så er det den samlede transportstrekningen som må løses, ikke enkeltdeler. De nordnorske fylkeskommunen er opptatt av å jobbe sammen med næringsliv, kommuner og alle gode krefter for å få gjennomslag for viktig grep for landsdelen i det kommende års behandling av NTP.

Til slutt registrerer jeg at regionveisjef i SVV i generelle ordelag gjennom media prøver å gi det samlede politisk Troms skylda for at viktige riksveitiltak ikke prioriteres i det NTP-forslaget SVV har vært med på å lage. Det er med respekt og melde lite treffsikkert fra regionveisjefens side. Snakker man om E8 og Ramfjord er det nok mere blink, men da i forhold til kommunalpolitiske beslutninger. For øvrig i fylket og på regionalt nivå har det ikke stått på det å stå samlet, eller å akseptere bompenger. Harstadpakken er et eksempel på det.