De ansatte i helsevesenet gjør en formidabel jobb i hverdagen, men det er gode grunner til at mange er bekymret for fremtiden i øyeblikket. Pill råtten sykehusøkonomi er en del av bildet, men krisen er mer fundamental enn som så, og handler om kostnader i galopp og mangel på personell over hele fjøla. Det kan bli en ond sirkel som blir vanskeligere og vanskeligere å komme seg ut av.

Fastlegesituasjonen har lenge vært prekær, og har fått Tromsø kommune til å bruke 100 millioner kommunale kroner over fire år for å demme opp for flukten fra yrket. En hurtigarbeidende komité ser heldigvis på byggverket i primærhelsetjenesten, men det er i seneste laget. Sykdomstegnene har i mange år blitt behandlet med milde hodepinetabletter i stedet for en helhetlig, gjennomgripende tilstandsrapport.

Personellmangel har ikke blitt møtt med et utdanningsløft, men en vikar-bonanza som har presset opp kostnadene til eventyrlig nivå. Ikke nødvendigvis til ansatte som fortjener det, men til vikarer og bemanningsbyråer. Skjervøy kommune har vært nødt til å punge ut med 300.000 kroner i uka for å ha vikarlege på plass.

Ved UNN står det hele 380 stillinger ledig, hvorav 100 kritiske. Samtidig er det stans i innleie fra bemanningsbyråer, med unntak av helt kritisk spesialkompetanse. Bakgrunnen er et formidabelt overforbruk på godt og vel 250 millioner kroner hittil i år.

Eksemplene på vondter i helsevesenet er mange. Selv om pleiere og leger løper aldri så fort, er de i ferd med å tape kampen. Helsevesenet behøver akutt hjelp, men de som kan skrive ut resepten virker fraværende. Det vil si politikerne, som er lojal mot foretaksmodellen. Forklaringene og forslagene til tiltak ser da også ut til å være byråkratprat.

Statsråd Ingvild Kjerkol (Ap) må møte opp til timen. Innkallingen har hun fått i form av rødglødende regnskapsrapporter for lenge siden.

UNN har ikke engang råd til å sende ansatte på en konferanse om fremtidens helsetjeneste, mens Helgelandssykehuset legger opp til at møtedeltakere må ha med matpakke. Det er for så vidt et jordnært grep, men det er et signal om at helseforetakene er på felgen og trenger en grunnleggende politisk debatt om både langsiktig struktur og kortsiktige løsninger.