Det var en stund siden sist nå, at stortingspolitikeren var ute i sosiale medier med sine sedvanlig aggressive og, må man kunne si, kontroversielle utsagn. Stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen (Frp) har gjort det til noe av et varemerke de siste årene å blåse ut indre frustrasjon på Facebook, og gjerne med meninger av den temmelig ytterliggående sorten.

Et evig gjennomgangstema i Amundsens poster er raseri mot Pride-bevegelsen, og i særdeleshet når det kommer til diskusjonen rundt kjønn. Raseriet er litt vrient å forstå, all den tid Amundsen selv later til å være svært trygg på både eget kjønn og egen legning.

Som heterofil mann, med samme utgangspunkt, har jeg rett og slett vanskelig for å hisse meg opp over at noen (attpåtil ganske få) føler de er født med feil kjønn. At noen ikke vil tiltales som han eller hun, men hen, er åpenbart også et kjempeproblem for ham, av årsaker jeg fortsatt ikke har lyktes med å forstå.

Per-Willy mener heller at dette er et bevis på at verden har blitt regelrett sinnssyk. «VERDEN HAR BLITT GAL», skriver han med caps lock-knappen inne, før han spytter ut en aggressiv tirade full av fordommer, direkte rettet mot Pride-bevegelsen, og med en hissig retorikk man skulle tro var forbeholdt tilårskomne prester eller imamer som har levd isolerte liv i egne menigheter.

«Det finnes enkelte absolutte sannheter i denne verden, som selv ikke Pride-bevegelsen kan heve seg over: menn er menn og kvinner er kvinner. Alt annet er kjønnsdysfori og bør behandles deretter – ved hjelp av psykiatri», fråder stortingsrepresentanten. Det er ikke småtterier. Og det blir bare verre.

«Ikke forvent at jeg tilpasser min bruk av pronomen til din sinnstilstand, ikke forvent anerkjennelse av din psykiske tilstand og ikke tro at du på noen som helst måte kan omdefinere biologiske sannheter. Du må gjerne anmelde meg og sannheten for såkalt «hatkriminalitet», det endrer intet. Vitenskapen står faktisk over ditt følelsesliv, enn så lenge vi har ytringsfrihet i Norge», hamrer han videre.

At han sitter i en stol i vår egen nasjonalforsamling, og har som levebrød å mene, og videre antyder at ytringsfriheten er truet, i en post på Facebook til alle sine 18.000 følgere, kan vi la passere som ufrivillig underholdning. Denne ekstremt hissige, nedlatende og stigmatiserende tonen til andre mennesker, der han psykisk sykeliggjør dem, og peker på deres «psykiske tilstand» er derimot svært drøyt, for ikke å si litt vrien å skjønne. Ei heller den gjentakende formaningen om at han ikke aksepterer eller anerkjenner deres situasjon.

Man kunne selvsagt bare latt dette passere, men det synes jeg ikke man skal, simpelthen fordi dette treffer noen hardt, og fordi det å tie i hjel utsagn av denne empatiløse og dømmende sorten ikke er måten å deale med dem på.

Timingen bak dette er også ganske aparte. Det er bare måneder siden Norges statsminister – på vegne av Den norske stat – ba om unnskyldning og beklaget overfor alle dem som ble rammet av den helt meningsløst dustete «homoparagrafen», som kriminaliserte seksuell omgang mellom menn, på femtiårsdagen etter loven ble fjernet (21. april 1972).

Loven ble heldigvis fjernet, men fordommene mot homofile, transkjønnede, ikke-binære og andre som identifiserer seg utenfor de trangere rammene Per-Willy Amundsen og undertegnede vokste opp med, fortsatte for fullt.

Vi måtte for eksempel helt til år 2000 før Norsk Psykiatrisk Forening fjernet homofili som en sykdomsdiagnose. Så det at Amundsen nå velger å dra inn psykiatri følger således en trist sti av merkelapper kastet etter skeive her til lands. Deri ligger dessuten en innebygget forakt for svakhet og annerledeshet.

Jeg sliter i det hele tatt med å skjønne raseriet. Om noen ikke synes det er greit å bli kalt mann eller dame, er det jo helt fascinerende uproblematisk. Om man for eksempel skulle få et tredje felt å krysse av på når vi skal bestille fly (eller hva det måtte være), og dette er med å gjøre livene lettere for noen, er det virkelig en nobrainer. Og et hundre prosent ikke-problem for oss som definerer oss som mann eller dame. Så kjør på.

Jeg innrømmer at jeg må skjerpe sansene ekstra når jeg skriver om dette. Heter det for eksempel LHBT+, LHBTI, LHBTQ eller LHBTIQ? Jeg må alltid google det, fordi jeg blir usikker, men etter å ha snakket med flere som selv bruker begrepene på seg selv, har jeg landet på at «skeive» er greit, men det er selvsagt noe jeg gjerne også endrer, om adressatene ønsker det. Fordi dette ikke er verken mitt, Per-Willy Amundsens eller andre hvite, heteroseksuelle menn over 50 sine problem. Og man skal alltid spørre seg hvem det er som eier problemet, og her er verken Per-Willy (51) eller undertegnede (50) de man skal spørre.

Jeg har på ingen måte noen ønsker om å kneble Per-Willy Amundsen. Jeg mener han skal få fortsette å spy ut edder og galle, så lenge han holder seg innenfor lovverket. Jeg bare lurer på hvor stor støtte han har i eget parti for utsagn som dette. Og da tenker jeg ikke først og fremst på hans følgere på Facebook. Hva med velgerne hans i Troms? Og er dette gjentakende raseriet mot Pride noe for eksempel partileder Sylvi Listhaug er dus med?

Etter terroren ved London Pub i Oslo sa hun til VG at hun ville «ved første og beste anledning stille opp i et Pride-tog eller på et Pride-arrangement». Tirsdag denne uken ble gata utenfor London Pub, der terroren fant sted, malt i regnbuefarger. Oslo og Norge på sitt aller kuleste.

Noen steder går verden fremover. Andre steder later den til ikke bare å stå stille, men heller å slepe seg bakover mot gammelt grums og intolerante holdninger vi er vant til å observere i land vi i Fedrelandet ikke ønsker å sammenligne oss med.