Partiet Rødt har medlemmer som har begått relativt tvilsomme omfavnelser av både regimer og politiske despoter i fortiden. Dette har de fleste vokst fra og tatt personlige oppgjør med. Kommunistiske ledere som Mao Zedong, Pol Pot, Enver Hoxha med flere er ikke akkurat glansbilder på den politiske scenen fra forrige århundre, og med Rødts historisk tunge inntreden i Stortinget ved valget i høst, har dette grumset fått ny aktualitet.

Det har ulmet en god stund, men etter pandemien begynte å prege nyhetene, og den deretter ble avløst av Russlands folkerettsstridige invasjon av Ukraina, har det blusset opp igjen. Aktiviteten rundt den omstridte nettsiden steigan.no, frontet av nåværende Rødt-medlem og den tidligere AKP (ml)-lederen Pål Steigan, har understreket dette betraktelig.

Bråket rundt dette er høyst berettiget. Nettstedet har i lang tid vært ansvarlig for spredning av både konspiratoriske, rasistiske og ekstreme holdninger til omverdenen, noe som gjør at de omfavnes godt også på den ytterste høyre fløy, altså en manifestering av den politiske hesteskoen, der ytre krefter på begge sider av den politiske skalaen har en tendens til å møtes, snarere enn å fremstå som ytterliggående motpoler.

Rødt er et parti som, i likhet med Frp, har vært flinke til å være kjapt ute med fortløpende å kommentere aktuelle nyheter, og var ved inngangen til stortingsvalget tydelige på at de ikke ønsket å søke makt sammen med en blokk på venstresiden.

En karismatisk og debattsterk partileder i Bjørnar Moxnes har også hjulpet godt på. Den åtte personer store stortingsgruppen ønsket heller ikke å binde seg til regjeringen i forhandlinger, og siden har de bare klatret på meningsmålingene, som et protestparti på venstresiden.

Da Rødts landsmøte i 2019 vant voteringen for å beholde «kommunisme» i partiprogrammet, mot Moxnes eget ønske, ble det klart at mange av de gamle RV-erne og avleiringene fra AKP (ml) fortsatt utgjør en vesentlig del av partiorganisasjonens grasrot. En så til de grader utprøvd og feilslått ideologi er ikke uproblematisk å bli bundet til, og når da en av partiets gamle veteraner – som fortsatt er medlem av partiet – drifter en nettside som er svært omstridt, blir det lagt merke til.

Aktivitet på det omstridte nettstedet er heller ikke fremmed for representanter i Rødt her i nord. Fylkestingsmedlem for Rødt, Frode Bygdnes, en mann med sterk posisjon i partiet i Sør-Troms, har skrevet hele 69 artikler for steigan.no, og sier til iTromsø at dette er noe han akter å fortsette med.

Bendik Hugstmyr Woie er i midlertidig permisjon fra vervet som Rødts gruppeleder i Tromsø, da han er inne i et vikariat for partiets sekretariat på Stortinget. Konfrontert med Bygdnes’ uttalelser sier han følgende i en kommentar til iTromsø:

«Alle Rødt-medlemmer, og særlig de med tillitsverv, bør være sitt ansvar bevisst, og ikke bidra til å fremme nettsider som sprer desinformasjon, konspirasjonsteorier, og ikke minst rasistiske holdninger – slik som steigan.no har bedrevet», og tilføyer dernest: «Jeg oppfordrer alle som har hatt et engasjement rundt bloggen, om det er aksjer i selskapet som driver den eller gjennom å skrive noe som helst der, om å avslutte det umiddelbart», og legger til at han selv aldri vil stemme for nominasjon eller tillitsverv til dem som fortsetter med aktivitet på bloggen.

Eivor Evenrud, leder Oslo bystyres kultur- og utdanningsutvalg, tok nylig til Twitter, der hun ikke pakket budskapet inn i bomull. «Rødt-politikere bør snarest forlate steigan.no-søppelet». Hun tilføyde, åpenbart søkkfortvilt: «Faen så flaut». Partileder Bjørnar Moxnes har til slutt også tatt bladet fra munnen i denne saken. «Rødts politiske prosjekt og steigan.nos politiske prosjekt er uforenlige», uttalte han til VG i forrige uke, og la dermed også ballen død fra øverste hold i partiet.

Moxnes’, Evenruds og Woies krystallklare avstandtagen til steigan.no er det eneste rette, om Rødt ønsker å bli sett på som et troverdig og seriøst alternativ i den norske partifloraen. Bygdnes understreker selv, om enn på en utilsiktet selvironisk måte, spliden mellom nye og gamle krefter i partiet. «Vi skal jo ikke ha meningsdiktatur i Rødt», sier han til iTromsø, som svar på Moxnes kommentar.

Ja, både han og flere gammelkommunister burde vite at diktatoriske tanker fra historiens skraphaug har lite å gjøre i et moderne demokrati.