Det satt en middelaldrende mann noen rader under der jeg holder til på pressetribunen søndag kveld. Jeg aner ikke hvor mange år han har vært på Alfheim, hvor mange oppturer og nedturer han har sett fra det røde setet. Kanskje han har sett TIL da de var å regne med, ikke bare når de er en parentes i skyggen av andre.

Da han kunne skue ut på et den grønne matta, og se sitt lag være blant Norges beste. Slå Rosenborg, Glimt, Brann, Molde og Vålerenga som det var noe hverdagslig. Spille europacup hver sommer og høst. Glede seg over profiler som bydde på seg selv, både på og utenfor banen.

Forbitret trakk mannen på det røde setet TIL-skjerfet sitt tettere rundt halsen, vel vitende om at han satt og så på det motsatte. I det Sarpsborg scoret sitt femte mål noen minutter før slutt, hadde også han fått nok. Han reiste seg, og vendte laget sitt ryggen i det han gikk inn i korridorene under tribunen.

Det sportslige aspektet etter å tape 2–5 hjemme er ille nok. Man kan bruke store ord, med negativt fortegn. Skandale, fiasko, skrekkfilm, flaut eller katastrofe dukket alle opp for å beskrive måten denne TIL-utgaven fra de jeg snakket med etterpå. Spissen bør byttes ut, forsvarsspillet var grusomt, keeperen reddet ingenting og midtbanen hang ikke sammen. Bortelaget så ut som Barcelona i stormaktsdagene. TIL så ikke ut.

Vi har sett slike kamper før, der TIL skaper sjanser, har en del ball, men slipper inne for enkle mål. Og leser du de analysetallene også klubben selv bruker, burde TIL både vunnet, scoret mer og sluppet inn mindre.

Så kjipt som dette høres ut sier det litt at dette ikke er det verste jeg sitter igjen med. For TILs del er en slik opplevelse skadelig for både omdømmet og troverdigheten. Bare 2.005 tilskuere var det offisielle tallet. Enda lavere enn vi så i sesongstarten mot HamKam for et par uker siden.

En halvtimes tid før kampstart ble jeg stående å snakke med en tidligere TIL-spiller, som hadde valgt å ta turen for å se på sitt gamle lag. Pliktskyldigst avsluttet han samtalen vår med å håpe på TIL-seier. Det sier seg selv at opplevelsen han senere fikk er det stikk motsatte av hva en klubb i fritt fall på tilskuerfronten trengte.

Alle som har fulgt klubben har sett at den over år har vært i en sårbar situasjon. Bunnstrid og nedrykk har blitt den nye normalen. Og på spill står omdømmet og interessen som er skapt over en mannsalder. Tilskuersvikten forsterker denne vonde sirkelen, og der det er lett å bortforklare denne med korona og konkurransen fra Premier League-kamper, klarer de tross alt å trekke fullt hus i Stavanger med Viking.

I tillegg er det blitt en vedtatt sannhet at klubben har dårlig økonomi. At klubben har det vi kan kalle dårlig likviditet, underbygger dette poenget. Samtidig er det slik at TIL i størstedelen av sin tilværelse på øverste nivå har hatt utfordringer med økonomien. I korte perioder etter at store spillersalg har vært gjennomført har det vært en pustepause. Dermed har mange av de gode resultatene tidligere kommet på tross av svak økonomi, ikke på grunn av den.

Jeg skulle gjerne sittet på alle svarene til hvordan TIL skal bygge opp et engasjement igjen i Tromsø. Mitt inntrykk er at mange bryr seg om klubben, er opptatt av den og gjerne mener mye om det som skjer. Klubben har dessuten et prisverdig samfunnsengasjement ledet av Tom Høgli, har markert seg mot Qatar-VM og har dessuten en fremadstormende supportergruppering i Forza Tromsø.

Tilskuersvikten forteller at dette likevel ikke er nok for den jevne tromsøværing. Han og hun bryr seg mer om kjerneproduktet, som er hva de elleve ute på banen gjør. Jeg er dermed mest bekymret, på vegne av både TIL og Tromsø, for at vi nærmer oss det punktet der selv ikke litt sportslig medgang vil gjøre at folk igjen kommer tilbake på Alfheim.

Etter å ha svartmalt det TIL holder på med nå kan man spørre seg om hvor veien videre går. Å vinne noen fotballkamper er det enkleste av det enkle svaret. En passende anledning til å skape fornyet entusiasme er å slå Bodø/Glimt på Aspmyra på 16. mai. Sjelden har vel en anledning til å skape litt overraskende medgang kommet mer beleilig.