Dagen nyhetene kom ut fra høyesteretten gikk det et gufs nedover ryggen min. Dette er en 50 år gammel lov som over tid har vært truet, men den har stått hardt i vind og vær. Nå kjenner man likevel at det virkelig er et steg tilbake i tid. Et slikt sjakkmatt-trekk fra republikanerne betyr ikke bare frykt hos det amerikanske folket. Det betyr også frykt for hva som kan skje i andre land om de bruker USA som et eksempel på den plutselige endringen.

Derfor angår dette oss. Jeg er livredd for forandringene dette kan ha på resten av verden. Nå er jeg ikke så naiv at jeg tror alle verdensledere følger USA uten å nøle, men vi har sett en utvikling. Andre vestlige land har fulgt etter USA i mange kulturelle og samfunnsmessige territorier. Mote, medier, folkerett og demokrati er noen av mange kategorier andre land har klart å bli copycats av.

Nå er det vel ingen som frykter amerikanske tilstander, der det å bære våpen har større lovbeskyttelse enn kvinners rett til å bestemme over egen kropp, men likevel. Det er, tross alt, flere av de politiske partiene i dag som sitter på Stortinget, som i sin tid stemte mot retten til selvbestemt abort.

En abortlov er ikke noe som bare påvirker «ufødte», men allerede eksisterende kvinner og deres familier. Abort er ikke et valg kvinner tar kun fordi de føler at de vil det der og da. Disse kvinnene har gjerne vurdert andre alternativer før de tar valget om abort.

Det er ofte snakk om kvinner i alle aldre, som allerede er mødre, men ikke har mulighet psykisk eller fysisk til å ta vare på et barn. Kvinner som knapt er myndige, som ikke ønsker barn, som vet at de ikke bør eller kan bli mødre. Alle disse tvinges til å bli foreldre fordi noen andre – fremmede – har bestemt det for dem.

Abort er et vanskelig tema for de fleste. Enten er man for eller mot. Uansett er det en grunnleggende rett å ta det valget som man selv ønsker. Det er allerede et forferdelig skambelagt tema – ikke skambelegg det mer med å gi full kjeft mot dem som vurderer eller har tatt valget. De har sine grunner.

Historikken rundt abort har vært både på den ene og den andre enden. Som sagt, man er enten for eller mot, og det viser historien godt. I Norge har det i de siste få årene vært fullt rabalder om abortloven skulle minimeres, fjernes eller endres. Regjeringen Solberg, med KrF, fikk massereaksjoner fra kvinner over hele landet, og med god grunn. Abortloven har blitt kjempet for. Den kan ikke, og bør ikke, fjernes med ett pennestrøk.

Den norske abortloven har 15 paragrafer, og ble vedtatt 13. juni 1975. Slik loven står nå, kan man utføre det som kalles «svangerskapsavbrudd», abort, før uke 12. Etter det må det spesielle grunner til for at aborten skal kunne utføres. Det er også strenge regler om hvem som kan utføre aborten og hvordan den utføres.

Kvinnerettigheter er på vei bakover i tid også i Europa. Vi trenger ikke å se lenger enn mot Polen, Ungarn, Russland eller Liechtenstein for å se at abort er ulovlig. Vi kan ikke tenke at siden USA er et land på et annet kontinent, påvirker det ikke oss – for det gjør det uten tvil.

Kvinners rett til å bestemme over egen kropp er noe vi nordmenn har tatt som en selvfølge altfor lenge. Vi kan ikke gjøre oss likegyldige til amerikanerne kun fordi de er langt unna og har sine stereotypier – de er tross alt mennesker de også, og halvparten er kvinner. På grunn av at vi åpenbart blir så kraftig påvirket av amerikanerne og deres kultur, kan vi heller ikke bare riste dette av oss og le av det.

Hva hadde skjedd om kvinnerettighetene i Norge hadde begynt å bli hakket bort? Du kan vedde på at det hadde blitt reaksjoner fra omverden.