Fra 2023 vil Tines melkekartonger finnes i Nord-Troms og Finnmark med nordsamisk og norsk språk. Det er svært gledelig at et produkt, som nær sagt finnes i alle hjem, representerer befolkningen på en mer mangfoldig måte i disse områdene. Men …

… jeg lurer på hvorfor ikke Tine i tillegg bruker kvensk språk på sine melkekartonger. Nord-Troms og Finnmark er kjerneområder også for kvener, en nasjonal minoritet i landsdelen med et svært utrydningstruet språk. Jeg får ikke svar på min henvendelse til Tine. Men i en pressemelding sier konsernsjef Gunnar Hovland:

– Vi er et samvirke, eid av 9000 melkebønder fra nord til sør, som henter og produserer melk over hele Norge, og vi skal speile mangfoldet i landet vårt.

Ruijan Kaiku har fått svar fra konsernsjefen i Tine. Hovland svarer i oktober 2022:

– … valget falt ned på nordsamisk på grunn av historien og den offisielle statusen til de samiske språkene i Norge og offisielt språk i flere kommuner i Troms og Finnmark, og at melka som tappes i Tana og Alta, distribueres i Troms og Finnmark. Tiltaket har derfor en naturlig geografisk ramme.

KVENSK: Innleggsforfatter Kjersti Feldt Anfinnsen mener kvensk må synliggjøres på lik linje med det samiske språket. Foto: Marius Fiskum

De tidsriktige ordene fra konsernsjefen sammenfaller med samtidens bevissthet rundt mangfold, men det er tydelig at han ikke vet eller forstår hvor mangfoldig Nord-Norge er. Vet han at Alta og Tana både har kvensk og samisk befolkning, som i likhet med mange andre områder er preget av tre stammers møte? Vet Hovland at kvensk ble offisielt anerkjent som et regions- og minoritetsspråk i Norge i 2005? Skjønner han de etniske forskjellene mellom Kautokeino og Vadsø eller hvilken kompleks og sår situasjon han er deltakende i?

Siden jeg fikk vite at jeg er kvensk, for 25 år siden, har jeg vært i en prosess med å integrere dette i min identitet. Det kvenske er lite synlig i samfunnet, både nasjonalt og regionalt, både i forhold til skilting, flagging og andre symboler, men også i stimuleringstiltak politisk, i utdanningssektoren, kulturlivet og næringslivet. Samtidig finnes det stor uvitenhet om den nasjonale minoriteten, også i nord, i kvenenes kjerneområder.

For mormor var det viktig å være så norsk som mulig for å bli godtatt. For noen generasjoner siden var det en klar fordel at det kvenske var visket bort, spaltet fra, ja, usynlig. I vår samtid er det viktig å være synlig for å få muligheten til å bevare og utvikle sin kultur, og redde sitt språk. Det er essensielt med en mangfoldig representasjon, for eksempel på en melkekartong, i et festivalprogram eller i stimuleringstiltak. For meg blir Tines mangfold, til tross for at det er gledelig, også provoserende. Melkekartongene fører seg inn i en liste over eksempler hvor det kvenske bortdefineres og derved usynliggjøres og devalueres på nytt.

Vår kollektive historie finnes ikke i skolebøkene. Der den samiske befolkning, som har vært utsatt for fornorskning og devaluering av sin kultur på lignende måte som den kvenske, har rettmessig fått og får sin gjenreisning systematisk fra statlig hold med et bredt kunnskapsløft og stimuleringstiltak, blir fremdeles kvenene neglisjert til sammenligning. Det skaper en ubalanse og et behov for en mer likeverdig kvensk plass i samfunnet.

Forslaget til samisk på melkekartongene, kom fra representanter for Giellavahkku/språkuka, som er en del av Sametingets språksatsing Giellalokten. Samtidig som jeg berømmer deres arbeide, etterlyser jeg en tydelig og mer synlig solidarisk holdning fra Sametinget når det gjelder kvensk språk og andre minoritetsspørsmål. Både fordi de kjenner situasjonen og fordi mange som er samiske også er kvenske. En identitet har mange bestanddeler, et menneske er mangfoldig.

Både i samfunnet og på enkeltindividnivå er Nord-Norge mye mer mangfoldig er hva som i dag er synlig.