«Trump fosser fram»

«Det går mot sjokkseier»

«Det er klart. Donald Trump er USAs neste president».

Jeg hadde lagt meg tidlig på natta, i god tro om at Hillary Clinton skulle bli valgt. Push-varslene på mobilen tidlig om morgenen var derfor knapt til å tro.

Les også Egons kommentar «Jeg som elsker Amerika»

Det har vært sagt og skrevet mye om valget i USA, både før, under og etter. For mye, vil nok de fleste være enige om, og nå legger jeg bare ytterligere sten til byrden. Det får så være, og jeg lover det skal bli lenge til neste gang. Men på tampen av uka er det vanskelig å skrive om noe annet. For dette opprører meg.

Etter det ble klart at Trump hadde vunnet, har det vært mye snakk om at man nå må respektere resultatet og komme seg videre. Og det er klart, man er selvsagt nødt til å akseptere demokratiet.

Uansett hvor få prosent av amerikanerne som har stemt. Uansett hvor gæren man mener Trump er. Uansett hvor usikker man mener verden nå vil bli. Uansett hvor forbanna snålt man mener et valgsystem er, når den som får flest stemmer ikke vinner valget. Uansett hvor glad man er i Amerika.

Les også Egons kommentar: «Vi er alle USA-eksperter!»

For jeg elsker Amerika. Jeg elsker USA. Og det er nettopp derfor jeg synes dette er så forstemmende. Og det er derfor jeg nekter å respektere utfallet av valget. Akseptere, ja. Godta, ja. Man har ikke noe annet valg. Ikke hadde jeg stemmerett heller.

Dette er det amerikanske folk som har talt, det er deres valg, og det er de som må leve med dette. Men da forbeholder jeg meg også retten til å uttrykke sterk misnøye, og jeg nekter å utøve noen form for respekt.

Erna Solberg kan prøve å være så diplomatisk hun bare vil, hun kan gratulere Trump med seieren så høylytt hun vil, hun kan si at USA og Norge har så mange felles verdier at hun tror på det selv, og hun kan svøpe seg inn i stars and stripes, men det er ingen som tror på henne.

Vi vet hun sier det fordi hun må, fordi et Norge på kant med USA er en sikkerhetspolitisk katastrofe. Det er ikke lenge siden hennes partifelle og utenriksminister uttalte at dette er en mann han virkelig ikke ville ha som øverste sjef i USA. Det var sikkert også Erna enig i, men hun var klok nok til å holde kjeft om det.

Det er så man kan høre lyden av Erna som smekker Børge Brende over fingrene, mens hun tvinger ham til å gå med klovnenese ti dager i strekk inne på regjeringskontoet. For de er pokka nødt til å logre og smile til Donald Trump nå. Men det trenger ikke jeg.

Jeg trenger heller ikke å ta hensyn til alle analytikerne og de selvbestaltede USA-«ekspertene» som nå skal fortelle oss hva dette valget betyr, hva det er et tegn på, hva vi kan lese av det og hvorfor det ble sånn.

Det er de samme «ekspertene» som hele tiden har fortalt oss hvorfor Trump ikke kom til å bli president, og når eksperter gir oss analyser som sparker beina unna og slår i hjel deres egne analyser der blekket ikke er tørt ennå, er det ingen grunn til å høre på dem. De bare gjetter, tror og synser i blinde. De også.

Men det vi vet er hva Donald Trump har sagt og gjort. Han er en mann som ikke skyr noen midler på sin vei mot egne mål. Han bruker hatretorikk mot svake grupper og minoriteter. Han latterliggjør funksjonshemmede. Han omtaler kvinner med en retorikk som er middelaldersk, og føler seg berettiget til å tafse dem i skrittet når det passer ham.

Han generaliserer hele folkeslag og lover å bygge en hatets mur mot Mexico. Han skal nekte muslimske mennesker inngang til USA. Han påstår konseptet global oppvarming ble konstruert av og for kineserne for å sørge for at amerikansk industri ikke er konkurransedyktige osv.

Listen av nedlatende, sjikanerende, rasistiske, brautende, selvrettferdige, skrytende og bisarre uttalelser fra Trump har blitt så vanlige at de nesten ikke sjokkerer mer. Men det bør de. I Norge, og Europa for øvrig, er tilliten til Trump minimal. Det er ikke minste snålt.

Her til lands er det kun den ytre høyre fløyen i Frp, og utskuddene enda lenger til det brunspraglede høyre, som synes valget av Trump er helt topp. I USA hylles han av de ekstreme rasistene i Ku Klux Klan. Det er sjelden et bra tegn, verken i nåtid eller om man ser historisk på det.

Men jeg elsker fortsatt Amerika. Fordi USA fremdeles står for mye av det aller flotteste jeg vet om. Det bor 320 millioner mennesker i USA. 60 millioner av disse har stemt på Trump, og det er bare tull at alle disse er fattige, rasende og hvite amerikanere. Men akkurat dette kan proffe analytikere, «eksperter» og tørre statistikker fortelle mer om.

Det som er langt viktigere er å huske at de resterende 260 millionene amerikanere ikke har stemt på Trump, og disse menneskene skal slippe å bli slått i hartkorn med mye av det forsøplende, konfliktfremmede og ødeleggende tankegodset Trump har spydd ut via sosiale medier og berusende valgshow.

USA er ikke bare Trump. USA er fortsatt verdens kulturelle lokomotiv med Hollywood og rock’n’roll, USA er hamburgere, Manhattan, Grand Canyon, frihetsgudinnen, skyskrapere, høyteknologi og en nasjon som er vertskap for de beste og mest anerkjente universitetene i verden.

USA er frihet, integrering og sammensmelting av forskjellige kulturer, lukter, religioner og folkeslag. Å tro at dette er en nasjon som utelukkende består av villedede idioter er ikke bare feil og kunnskapsløst, og da snakker jeg også om mange av dem som har stemt på Trump. Det er også respektløst, generaliserende og diskriminerende.

Nå skal også USA tilbake til hverdagen igjen. Og de skal forsøke å lappe igjen sårene etter den styggeste valgkampen noensinne. Om USA bli «great again» får vi se på, som om de noen gang har vært små og ubetydelige. Men vi skylder uansett dette folket å ha en grunnleggende respekt i bunnen for dem.

På sitt beste er nemlig det storslåtte byggverket USA fortsatt en av de mest fascinerende og mest kompliserte konstruksjoner i verden, en nasjon skrudd sammen av uhyre mange og motsettende komponenter.

Og det vil selv ikke Trump klare å rote til. Fordi USA er mye, mye større og bedre enn ham.