Vi har økt utslippene til atmosfæren med hele 17,9 prosent i løpet av et kalenderår. Var det en bombe? Ble vi overrasket? Kommer vi til å protestere på den lite smigrende første/sisteplassen vår? Nei. Det var en varslet fiasko. Hvordan skulle det bli annerledes?

Byen vår som er den største i landet uten noenlunde adgang til jernbane, som ikke har tunnelbane, trikk eller noe annet enn brødristeren som går på strøm, vil alltid ligge nede i bunnen av karbonregnskapet. Vi er ikke i prioritert sone, noen av oss her nord.

Det er bare å beklage, men vi beholder nok flyskatten og greier og kare til oss bompenger eller veiprising, mens vi lytter til tungtrafikken som kjører den sparsomme asfalten vår flatere hele døgnet sørover eller nordover.

Ellers kjører vi fortsatt rundt om dagene, vi også, mens dieseleksosen mørklegger nabolagene. Den formelig freser ut der bak. Det er ute av synsvidde, så vi ser det ikke der vi kjører rundt og leter etter de gode tilbudene på fossilt drivstoff. En kan spare opptil 4 kroner pr. liter på den måten, sies det.

Bompenger ser ut til å være helt ute nå. Ingen av ordførerkandidatene foran høstens valg her i byen vil ha det lengre. Partileder Jonas Gahr Støre har flyttet selv sittende ordfører Kristin Røymo over til veiprising nå. Både Kvaal og Wilhelmsen har funnet tonen.

Ingen bommer, men heller veiprising og pilotkommune om noen år er det svaret nesten alle her vil ha. Også Blomseth med bompengelista si, fordi dette godt kan ta en kommunestyreperiode å rigge til. Forskjellen mellom kandidatene er derfor borte nå, og de to herrene har faktisk begynt å ligne litt på hverandre også slik hundens eier ofte ligner sin firbeinte kompis.

Så hva kommer nå for miljøbyen Tromsø som sleper så suverent nederst i karbonmålingene? Hva er det vi kan vente oss? Bompenger, GPS-målinger, regjeringskrise?

Nasjonalt er det bare det skandaliserte Frp som sliter i åpenlys motvind med dobbeltkommunikasjonen sin. Det er de som sammen med statsministeren vår er drivkraften bak bompengevedtakene i nasjonalforsamlingen. Erna vil ikke gi seg enda, til tross for at hun er utfordret av Jonas GS, men det vil hun bli nødt til når Frp truer med å forlate regjeringen.

For det må Frp om de ikke skal bli husket for dette juksemakeriet om bompengene. Innrømmelsene de må ha er for store for Erna Solberg, men likevel må hun gi seg. Hvis ikke tryner flertallsregjeringen hennes stygt og krasjer uten å få oppleve stortingsvalget om et par år.

Nå har det nemlig skjedd mye på kort tid. Lille Tromsø skulle opprinnelig skaffe 200 millioner årlig slik det så ut en tid. Så kom Støre på banen med seddelbunken sin. Riving av bommene som er satt opp noen steder, og med en spandabel statlig avtale med 70 prosent på statens del har han ødelagt hele suppedasen for Erna og Siv.

Om Erna skulle bli presset til å godta veiprising er det hele komplett. En må være bra gal om en godtar avtaler med staten under 70 prosent statlig finansiering. Oljefondet lever virkelig farlig. Bompengepartiene kommer i fremtiden til å gå på tomgang. Kanskje burde de heller konsentrere seg om å finne ut hvor ølet er billigst?

Det eneste en da har å gjøre i den parlamentariske verdenen vi tross alt befinner oss i, er å stemme på Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre ved neste stortingsvalg.

Er det så enkelt? Kan vi stemme oss ut av denne klemma? Kan vi få jernbane også om tallene våre blir stygge nok? Er det karbonregnskapet som kan få oss inn i jernbanefamilien?

Eller blir det som den gang Erna Solberg var i Tromsø foran forrige stortingsvalg og strødde fem milliarder rundt seg til samferdsel? Mange styrtet derfor til stemmeurnene og stappet dem fulle av høyrestemmer slik at partiet gjorde sitt beste valg på årtier her i byen. Og hva ble så resultatet?

Det var som om Frp skulle hatt regien på det hele. Det ble selvsagt null. Ingen har sett pengene fem år etter. Bare mer forslag om bompenger fra veivesenet og den joviale bonden Jon Georg Dahle.

Man fant altså ikke nok biodrivstoff i landet til å erstatte palmeoljen med i dieselen. Dette er forklaringen til miljøministeren på de elendige tallene. Regjeringen hadde planer om å rasere hele skogbruket vårt og koke olje av alt treverk de fikk tak i. Nå gikk ikke dette, som noen av oss hadde antydet på forhånd.

I stedet for en nedgang av de nasjonale utslippene til luften rundt oss, fikk vi altså en oppgang på 0,4 %. Tenk det? En økning i utslippene etter at vi ikke har snakket om annet i flere år nå?

Alt gikk til helvete, elbilsatsingen, bompengene og diesel av trær. Hundre debattprogrammer, skolestreik og plast i havet.

Alt dette nyttet ikke, fordi vi her nord med våre 17,9 prosent på feil side av regnskapet spolerte hele balletten.

Om ikke dette kvalifiserer til elektrisk jernbane, så vet ikke jeg!