På søndag fikk vi dessverre meldinger om at det hadde skjedd en alvorlig skredulykke i Balsfjord. En gruppe på fem var i en vestvendt renne på Blåruttinden.

4 av 5 ble tatt av skredet. Alle ble gravd ut i live, men i skrivende stund er en dessverre livstruende skadd.

Som vanlig hagler det i kommentarfelt. De skriver om hvor dumme de er, at de bør betale redningen selv og at skifolk leker med livet. iTromsø intervjuer en lokal som forteller hvor mange skred som går i dette området på vinteren. Det kan virke som skifolka har gjort et uansvarlig valg.

Faktumet er at det er naturlig at det går skred over 30 grader i løpet av en sesong. Det betyr ikke at det alltid er utrygt og ferdes der - slik mange ser ut til å mene. Det var heller ikke meldt om høy skredfare på søndag. Lokale variasjoner skjer, og denne gangen gikk det galt.

Som søring som flytta hit for vintersesongen, føler jeg igjen et behov for å forklare og forsvare denne interessen. Alle har sine grunner til å drive med topptur, og jeg verken kan eller skal ikke snakke for noen andre, men jeg tror mange av de samme grunnene går igjen.

Det er en betydelig andel tromsøværinger som går på topptur, og som tar trygge valg hver eneste dag. Det gjøres mange vurderinger før en går ut døra, mens en går turen og det er mange ganger en velger å snu. Dessverre kan tilfeldigheter få katastrofale konsekvenser, men det gjelder oss alle, uansett hva vi driver med.

De aller fleste av oss driver ikke med topptur i bratt terreng fordi vi får et kick av det. Vi er ikke egoister som ønsker å leve på kanten av livet. For de aller fleste av oss er skred, skade og død selvfølgelig en forferdelig konsekvens som vi utvilsomt skulle vært foruten når vi driver med det vi elsker mest av alt.

For mange er fjellet der en tilbringer mest tid med sine beste venner, og der en får ubeskrivelige naturopplevelser. Interessen kan bety så mye at en velger å bosette seg i Tromsø, langt fra familie og barndomsvenner, for å få en hverdag med ski eller splitboard. Ikke minst er det mange lokale som velger å bli i Tromsø av denne grunnen. Risikoen er utelukkende en negativ konsekvens som man selvfølgelig forholder seg til.

I etterkant av en skredulykke i 2020 skrev jeg dette: https://www.friflyt.no/snoeskred/hvor-dum-gaar-det-an-aa-bli. Jeg vil gjerne sitere deler av denne teksten:

«Jeg er ydmyk over kunnskapen toppturmiljøet har. Jeg har stor respekt for forventningen om at du opptrer varsomt, trygt og at det aldri er en skam å snu. Vi er heldig som bor i et land hvor du har krav på gratis medisinsk hjelp uansett hvem du er, og hva du har gjort. Uansett om du har en usunn livsstil som kan få uheldige konsekvenser for kroppen. Uansett om du kjører uaktsomt i trafikken, og krasjer. Jeg håper at vi kan møte hverandre med forståelsen om at vi er forskjellig og at vi finner glede ved ulike interesser. Alt vi gjør har en risiko. Noen ganger går det dessverre galt.»

Jeg vil avslutte med å sende mine varmeste tanker til alle som var involvert i ulykka i Malangen, og alle deres pårørende. Dette er en ufattelig tragisk hendelse som berører mange. Ord strekker ikke til. Jeg håper det går bra med alle de involverte.