Tromsø har lange tradisjoner for å utruste mennesker for å gå inn i det ukjente. Som porten til Ishavet vokste byen til på å utruste polarekspedisjoner. Unge, modige mennesker hadde Tromsø som siste stopp før de dro til ukjente polarområder for å drive fangst, forskning og oppdagelser. Her fikk de nødvendig utstyr og kunne bunkre opp med proviant og forsyninger. De fikk også viktig kunnskap og erfaringer fra andre som hadde vært der ute i det ukjente.
I dag opprettholder vi denne tradisjonen som universitetsby. I femti år har vi vært vertsby for et av Norges breddeuniversiteter. Ingen begivenhet har hatt større betydning for Tromsøs utvikling enn Stortingets vedtak i 1968 om å opprette et universitet i Nord-Norge, og at det skulle ligge i Tromsø kommune.
I dag, 1. september, feirer vi at det er femti år siden den offisielle åpningen i Tromsø domkirke. I femti år har unge mennesker kommet til Tromsø med sine drømmer og ambisjoner. De har ønsket å gå inn i det ukjente, og Tromsø har utrustet dem med det de trenger av kompetanse, inspirasjon og kreativitet.
I løpet av to generasjoner – fra kong Olav åpnet universitetet i 1972 til hans barnebarn kronprins Haakon taler ved femtiårsmarkeringen i dag – har både universitetet og byen vært i rivende utvikling. De 420 studentene som startet opp i Tromsø i 1972, er blitt til nesten 15.000 studenter på 10 steder i hele Nord-Norge.
Tromsø kommune har i samme periode vokst fra færre enn 40.000 til nesten 80.000 innbyggere. Flere tunge forskningsmiljø og kunnskapsrike virksomheter har kommunen blitt vertskap for, mens mer enn femti nye bedrifter har blitt til som et direkte resultat av forskning ved UiT – Norges arktiske universitet. Og ikke minst har universitetet levert på sitt fremste samfunnsoppdrag: Å sikre velferden i nord gjennom å utdanne kompetent arbeidskraft til de viktigste velferdsyrkene.
Det er grunn til å tro at det beste fortsatt gjenstår. Fra andre byer, som har vært vertskommuner for universitet mye lenger, er erfaringene at det har tatt nettopp femti år fra etablering av universitetet til ringvirkningene for alvor slår inn i lokalsamfunnene. UiT – Norges arktiske universitet kommer i uoverskuelig fremtid til å være en av de viktigste motorene for attraktivitet, rekruttering og utvikling i hele regionen. Betydningen av universitetet vil bli enda større for tromsøværingen som ennå ikke er født enn den har vært for de to generasjonene som har vokst opp med universitetet til nå.
Tromsø har store ambisjoner for fremtiden. Mulighetene er store for blant annet kommersialisering med utgangspunkt i forskningsmiljøene. Jordobservasjon, matproduksjon og teknologiutvikling er områder med stort potensial. Reiseliv og kultur har stort potensial. Vi vil ta ledertrøya på klimanøytral utvikling, som grunnlag for arbeidsplasser, produkter og tjenester som verden etterspør. Men for å lykkes, trenger vi mer arbeidskraft. Det viktigste vi kan gjøre for å rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft i regionen, er å bidra til et sterkt og attraktivt universitet.
I dag er det ingen hvite flekker igjen på kartet, og statusen som porten til Ishavet har et fordums skjær. Men verden ser fortsatt nordover for svar på store spørsmål: Hva skjer når klimaet endrer seg? Hvordan tilpasser vi oss et nytt klima? Hvordan kan vi ivareta god folkehelse med store avstander? Hva kan livet i det enorme havet her nord romme av medisinske gjennombrudd? Har vi ren energi nok til å varme kontinentet? Kan vi skaffe bærekraftige proteiner til en økende befolkning? Det er fortsatt en viktig oppgave for Tromsø å utstyre unge, modige talenter med det de trenger for å gå inn i det ukjente. Det er en ære og en stor forpliktelse å være vertskommune for UiT – Norges arktiske universitet. Gratulerer med dagen!