Administrerende direktør Hilde Sjurelv i Troms Kraft Vind AS redegjør i iTromsø tirsdag 7. mai om selskapets satsing på Nordkynhalvøya i Finnmark. Et prosjekt der Troms Kraft Vind AS, ifølge Sjurelv, ble invitert til et samarbeid av Green Nordic.

Sammen har de nå selskapet «Svartnakken AS» under stiftelse. Hvordan eierbrøken blir er fortsatt uklart for offentligheten. Green Nordic AS ble etablert av Jens Stephan Klepsland i 2022 med adresse Kristiansand, og med en aksjekapital på 30.000 kroner.

Prosjektet presenteres i meldinga til NVE som et prosjekt som både skal bidra til strømforsyning til Melkøya og etablere ammoniakkfabrikk i Kjøllefjord. Sjurelv beskriver ammoniakk som en energikilde som skal erstatte fossil energi i maritim sektor. Til opplysning så er ammoniakk en energibærer, og ikke en energikilde. Og det er en energibærer som det må brukes svært mye energi for å produsere.

NVE gjennomfører nå sin del av prosjektet «Kraft- og industriløft for Finnmark» som statsminister Støre, energiminister Aasland og finansminister Vedum presenterte på den herostratisk berømte pressekonferansen i Hammerfest 8. august i 2023 om elektrifiseringa av gasskraftverket på Melkøya.

Hele 26 vindkraftprosjekt i Finnmark var meldt inn til NVE da fristen gikk ut 22. april. Samlet utgjør dette 10800 MW installert effekt, og beregna årlig produksjon av 36,7 TWh strøm, det vil si om lag 1/4-del av all norsk elektrisitetsproduksjon i Norge i dag. Prosjektene som er meldt inn varierer mellom 150 og 1000 MW i installert effekt. Det ville vært nødvendig å bygge om lag 135 mil med tungtrafikkveier innafor vindkraftverkområdene hvis alle skulle få ja.

Bare på Nordkynhalvøya er det meldt inn 7 prosjekter, og som delvis overlapper hverandre. Til sammen 3790 MW installert effekt, og beregna årsproduksjon på 12,9 TWh.

Men alle skjønner at det vil være en umulighet å si ja til alle disse prosjektene.

Og da tenker kanskje mange at; ja, det er da enda godt at ikke alle får ja. Men noe natur må vi kunne avse for å få nok strøm. Da er det viktig å ha med seg at etter over 100 år med vannkraftutbygging er enorme naturområder over hele landet nedbygd, og lagt i rør. Hele 7 av 10 store fosser er borte. Regjeringa (og Equinor) mener imidlertid alvor. De ønsker å gjennomføre storstilt vindkraftutbygging i Finnmark.

INNLEGGSFORFATTER: Jens Ingvald Olsen, fylkestingsmedlem Rødt, Troms fylkesting. Foto: Tom Benjaminsen

Hvordan vil et mellomstort vindkraftverk-område som nå planlegges bli?

Et typisk prosjekt er det som kalles «Svartnakken» mellom Kjøllefjord og Skjøtningberg på Nordkynhalvøya.

Vindkraftverket, slik selskapet beskriver det i meldinga til NVE, skal ha turbiner med en samlet effekt på 400 MW. Det skal settes opp 50–60 vindturbiner som vil ha 6–8 MW effekt hver. Tårnhøyde er 102 meter, og rotoren vil ha en diameter på 155 meter. Toppen av rotoren vil være 180 meter over bakken.

Areal som hver turbinrotor sveiper over tilsvarer nesten 3 fotballbaner. De beregner å bygge 40–50 km vei for tungtrafikk i området fordi turbinene må ha mellom 500 og 1000 meter avstand mellom seg, skriver selskapet.

Den beregna årlige strømproduksjon for «Svartnakken» er 1,3 TWh. Dette er mer enn all produksjon til Troms Kraft i dag. Og det er nesten doblet så mye som det største vannkraftverket i Finnmark, Altakraftverket, produserer.

Utbygginga beregnes å koste 4,5 – 5 milliarder kroner. Selskapet lover at Lebesby vil få 60 millioner kroner årlig.

Formålet med utbygginga beskriver selskapet slik:

«Prosjektet vil styrke kraftsituasjonen lokalt og regionalt, med ny storskala fornybar energi. Dette vil bidra til å styrke dagens etablerte næringer og industri lokalt og regionalt. Det vil også gi grunnlag for etablering av nye grønne næringer i fremtiden. Dette vil styrke lokalsamfunnet og regionen. Videre vil prosjektet bidra til elektrifiseringen av bl.a. Melkøya.»

I likhet med mange av de andre vindkraftprosjektene lanserer også ammoniakkfabrikk som en del av prosjektet. I dette tilfellet etablert i Kjøllefjord.

Om fjellområdet der «Svartnakken» skal bygges skriver selskapet:

«Prosjektområdet er preget av et lett bølgende landskap med bart fjell og forvitrede løsmasser som er delvis begrodd av lyng/ gress. Det er meget sparsommelig vegetasjon, trær er helt fraværende. Innenfor planområdet er det flere små vann som er bundet sammen med bekker. Planområdet vurderes å ha særs gode vindressurser, landskapet gjør det relativt enkelt å etablere infrastruktur som veier, oppstillingsplasser og turbinfundamenter i terrenget.»

Denne terrengbeskrivelsen er typisk for nesten samtlige innmeldte prosjekt til NVE. Naturverdiene prates ned, og «vindressursene» hylles.

Med en viss lokalkjennskap, for undertegnede, til området fremstår beskrivelsen som vurdert fra et googlemap-bilde med dårlig oppløsning. Dette er et av de områdene der reindrift og jakt har pågått i hundrevis av år, også lenge før tamreindrift.

I dette området kan vi plukke den beste multebæra som finnes. Rypejakt og fisking har vært viktig matauk. Fjellområdet er et uvurderlige rekreasjons- og turområder for lokalbefolkninga.

Dette er den siste villmarka i Europa!

Det er et svært stort industriområde som søkes etablert i et område uten noen inngrep eller installasjoner i dag. Dette er ikke «NIMBY»(not in my backyard)-prosjekt, altså et samfunnsnyttig prosjekt som møter urettmessig motstand. Tvert imot. Dette området har svært stor bruksverdi for den samiske reindrifta og lokalt friluftsliv, jakt, fiske og bærsanking.

Prosjektet til Troms Kraft Vind AS/Green Nordic AS er ikke eksepsjonelt i utforminga, men nærmest kopi av de resterende 25 prosjektene. Noen prosjekt, som for eksempel Statskrafts utvidelse av dagens vindkraftverk i Kjøllefjord, ønsker å benytte enda større vindturbiner. Turbintårnene her skal være opp mot 150 meter høye. Toppen av rotorbladene vil ha høyde på 200–260 meter. Inntil 30 turbiner og 170 MW installert effekt og beregna årsproduksjon på 5,6 TWh. Dagens vindkraftverk med 17 turbiner med sine 70 meter høye tårn vil fremstå som et minikraftverk.

At Troms Kraft, og med dets hovedeier Troms fylkeskommune, nå vil hente ut fremtidig profitt og utbytte i Finnmark er likevel særmerket. Initiativet kommer kort tid etter at Troms fylkeskommune etablerte Troms Holding AS som «eier» av sine aksjer i Troms Kraft AS. Dette ble utelukkende gjort for å hindre at ei eneste krone av utbytte fra Troms Kraft AS skulle tilfalle innbyggerne i Finnmark da fylkene ble slått sammen fra 2020.

Men nå, etter fylkesoppdelinga, er Finnmark tydeligvis godt egna som jaktområde for ny profitt og utbytte som skal føres ut av fylket.