Dronning Sonja holdt en flott tale under åpningen av Dronning Sonja Kunststall 11. februar 2019 i sammenheng med utstillinga «Historier», med flere flotte verk av 13 fremtredende samiske kunstnere fra perioden rundt 1970 fram til 2019. Under åpningen ble det fort ganske åpenbart at disse verkene mangler et egnet hjem.

Flere tok til orde for å få realisert etableringen av et eget samisk kunstmuseum, og vår kunstinteresserte dronning uttalte følgende: «La oss håpe at det er en historisk dag, slik som dere ønsker, at det går an å få et eget hus for samisk kunst. Det synes jeg vi skal applaudere».

Sametingsråd Maja Kristine Jåma (NSR) Foto: Sametinget/ Åse M.P. Pulk

Jeg applauderer med deg. Samisk kunst og samiske kunstnere er i vinden for tiden, og er grensesprengende, både når det gjelder uttrykk og nedslagsfelt. Kunstneren Máret Anne Sara har i flere år satt kunst på dagsorden, både i Sápmi og internasjonalt, der hun på en eksepsjonell måte utfordrer situasjonen for samisk kultur. Det samme gjelder Gjert Rognli som for tiden høster en rekke internasjonale priser for sin visuelle kunst.

Vårens store hendelse er Veneziabiennalen, et olympisk mesterskap i kunst. I år er hele den nordiske paviljongen viet til samisk kunst og samiske kunstnere. Her får Máret Anne Sara følge av Paulina Feodoroff og Anders Sunna. Dette blir en fantastisk begivenhet, og vi gleder vi oss stort til det.

Men, medaljer har som oftest en bakside. Vi mangler et eget sted å vise fram den samiske kunsten på en verdig måte. I dag oppbevares den innkjøpte kunsten til daglig i et overfylt magasin i et lagerbygg som minner lite om et hjem.

Arbeidet med å få etablert et samisk kunstmuseum startet flere tiår tilbake i tid. Det kulturhistoriske museet i Kárášjohka Sámiid Vuorka Davvirat/De samiske samlinger, i dag en del av RiddoDuottarMuseat, begynte å samle inn samisk kunst på slutten av 1970-tallet. Senere er det kjøpt inn kunst jevnlig over innkjøpsordningen til Norsk kulturråd og senere gjennom Sametinget.

Men all den flotte kunsten som kunst som er kjøpt inn befinner seg magasinert på et lager i Kárášjohka. Herfra lånes det ut til midlertidige utstillinger og arrangement. Det samiske folk kan dermed ikke, på linje med andre i Norge, oppleve sin kunst utenom gjennom spesielle utstillinger og arrangement.

Forholdene i lageret er heller ikke tilfredsstillende, og i verste fall kan all den innsamlede og innkjøpte samiske kunsten gå tapt. Det er heller ikke til å stikke under stol at risikoen for skade øker under frakt.

Sametingsrådet har i sin Beaiveálgu-erklæring skrevet at vi skal arbeide for å sikre etableringen av samisk kunstmuseum i Kárášjohka.

Så derfor går vi videre med behandling av den konkrete og viktige byggesaken på vårt neste plenumsmøte i juni.

Så mens vi flytter Munch, og gleder oss til åpningen av Nasjonalgalleriet, der også noen av våre flotte samiske kunstnere bidrar, løfter vi igjen behovet og mener det er på høy tid for å få på plass et eget hus for samisk kunst. Jeg utfordrer kulturminister Anette Trettebergstuen til snarest å sette sin signatur på realisering av et samisk kunstmuseum.

Vi applauderer for et samisk kunstmuseum.