Hvordan gjør vi Tromsø til en by det er attraktivt å flytte til og bosette seg i? Hvordan skal vi klare å beholde flere av barnefamiliene og menneskene i etableringsfasen som flytter fra Tromsø hvert år? Og hvordan skal Tromsø klare å tiltrekke seg den kompetansen som næringslivet og velferdstjenestene våre etterspør, og ikke minst den kompetansen kommunens grønne industrisatsing på Grøtsund i årene fremover blir å etterspørre?
Det er spørsmål som nesten er fraværende i forslag til ny arealplan for Tromsø kommune som nå blir lagt ut på høring av styringspartiene Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk venstreparti. Planen har mange gode faglige gjennomganger av ulike utfordringer for byutviklingen i årene fremover, men er lite ambisiøs på vegne av Tromsøs utvikling.
Høyre mener tilrettelegging for vekst og utvikling i Tromsø er et av de viktigste målene med kommunens arealplan. Da planen skulle behandles politisk fremmet Høyre sammen med resten av opposisjonen en rekke forslag for å tilrettelegge for økt boligbygging og næringsetablering i Tromsø.
Vi ønsket å gi folk på fastlandet og på Kvaløya muligheten til å kunne bygge enkelte boliger i tilknytning til sine boliger i områder hvor det var plass tilgjengelig og lokale ønsker om dette. Vi fremmet også forslag om å avsette et større utbyggingsområde fra Kroken til Tønsnes for spredt boligbygging. Det er i samsvar med behovet kommunens egen boligpreferanseundersøkelse peker på for folk som er på flytting i og fra Tromsø, og de tverrpolitiske planene kommunen har vedtatt om å tilrettelegge for grønne industriarbeidsplasser ved Grøtsund havn. Vi ønsket også å tillate folk å bygge noe mer på egen boligtomt i kommunens fortetningsområde samtidig som vi stiller oss bak ønsket om mer lokal medvirkning ved større utbygginger og tomtedeling. Alle forslag fra Høyre, Venstre, Fremskrittspartiet og Nei til Bompenger i Tromsø ble stemt ned av de rødgrønne.
Tall fra Norske boligbyggelag (NBBL) viser at Tromsø er blant de dårligste på tilrettelegging for boligbygging og har lang saksbehandlingstid sammenlignet med andre kommuner. Tromsø figurerer jevnlig på oversiktene over landets høyeste boligpriser, til tross for at NBBLs tall viser at utbyggere og boligprodusenter i Tromsø raskt realiserer nye boliger når de først for lov til å bygge. Årsaken til de høye boligprisene i Tromsø ligger derfor ikke på utbyggere eller boligspekulasjon, men på tilbudet av regulerte boligområder fra kommunen som samsvarer med det innbyggerne ønsker å kjøpe.
De rødgrønne i Tromsø begrunner sin restriktive holdning mot nye boligområder på fastlandet med en svært streng fortolkning av nullvekstmålet for biltrafikken, uten å ta hensyn til hvordan bompengene påvirker denne trafikken. De ignorerer også industrisatsingen de selv støtter på Grøtsund havn, og opprustingen av vei, gang- og sykkelfelt som skal gjøres der de kommende årene. Dette medfører økt trafikk i retning Grøtsund, og helt åpenbart et behov for boliger tilpasset barnefamilier om man skal tiltrekke seg arbeidskraft for satsingen.
Så langt har heller ikke regjeringen vist vilje til å gi Tromsø en byvekstavtale som er god nok til å rettferdiggjøre en så betydelig innstramming av arealpolitikken. Og her er det viktig å påpeke at alle andre byer med byvekstavtale og nullvekstmål i Norge har nabokommuner som tar unna mye av boligbehovet for barnefamiliene som ønsker eneboliger og rekkehus. Avstandene til Tromsøs nabokommuner er så store at vi trenger avlastningsområder for denne typen boligbygging internt i vår egen kommune, dette må også implementeringen av nullvekstmålet og en fremtidig byvekstavtale ivareta om Tromsø skal være en attraktiv kommune å flytte til.
Hvorfor later ellers Arbeiderpartiet og Senterpartiet som om de ønsker å bygge en ny forbindelse til Kvaløya? De har riktignok valgt å prioritere denne sist i bypakken Tenk Tromsø, men man kan jo spørre seg realismen i å bygge en forbindelse mot Kvaløya hvis det ikke skal åpnes opp nye områder for boligbygging der? Forbindelsen vil også løse beredskapshensyn, men finansieringen avhenger helt klart av et ønske og behov for vekst og utvikling på Kvaløya. Høyre ønsker å bygge denne forbindelsen via Håkøya for å tilgjengeliggjøre mer av Kvaløya i fremtiden. Boligbehovet for å gjøre Tromsø attraktivt må løses nå, og kan ikke vente den tiden det dessverre vil ta før en ny forbindelse blir bygd.
Derfor vil Høyre ha en mer ambisiøs plan for Tromsø. Tromsøs vekst og muligheter avgjøres også av at vi tilrettelegger for den og vi vil ikke ta skade av å tilrettelegge for noe større vekst enn det kommuneadministrasjonen legger til grunn. Det gjør Tromsø attraktiv for flere å bosette seg i, og vil bidra til å løse oppgavene vi har i fremtiden. Det vil gjøre vårt næringsliv mer konkurransedyktig, og det vil kanskje bidra til å begrense den strie flyttestrømmen av nordlendinger mot det sentrale østlandet. Høyre vil la flere bygge og bo i kommunen vår og at vi skal bli flere tromsøværinger i fremtiden, det bør også kommunens arealplan gjenspeile.