foto
TEGNING: Foto: Odd Klaudiussen

Pr. i dag sier FHI at friske og raske innbyggere mellom 18 og 44 år kan velge å ta en tredje oppfriskningsdose «hvis de ønsker». Eldre og risikoutsatte innbyggere har en bør-anbefaling. Folkehelsa skriver videre at den enkelte selv må vurdere nytten ved vaksinen ut fra egen situasjon – det kan være at man er i familie med noen i risikogruppene.

Hva fagfolkene mener om booster for unge og friske, kommer enda tydeligere fram i FHIs vurdering av at kun tre doser skal regnes som fullvaksinasjon: Folkehelsa betegner boosterdosen rett ut som «unødvendige vaksiner» for denne gruppa.

Det er en viktig linje i norsk helsevesen ikke å medisinere folk unødvendig. Det har, uten direkte sammenligning, blant annet gjort at vi fortsatt kan bruke antibiotikatyper her til lands som i andre land er nytteløse grunnet overforbruk. Et annet viktig aspekt er pengebruken. Vi har en velferdsmodell som tilsier at det ville være uhørt sløsing med skattebetalende innbyggeres penger å kaste dyre legemidler på blå resept etter folk som ikke har bruk for dem.

Prisen for én koronavaksinedose som settes i en norsk arm er omtrent 520 kroner. Til sammen brukte staten mer enn 2 milliarder kroner på innkjøp av koronavaksiner i fjor, opplyste Helse- og omsorgsdepartementet til Vårt Land i desember.

Fremtredende fagpersoner på vaksinefeltet, som forsker Gunnveig Grødeland, er tydelig på at ellers unge og friske under 45 år ikke bør ta booster – nettopp fordi vaksiner har bivirkninger, og derfor ikke bør gis uten at det er god grunn for det. Det er i denne sammenheng verdt å minne om at Folkehelsa derfor anbefaler friske under 30 år å ta Pfizer fremfor Moderna.

Er det da riktig å legge så sterkt opp til at alle over 18 år skal ta en oppfriskningsdose innen mars, slik regjeringen legger opp til? Nei. Verken økonomisk, medisinsk, eller kommunikasjonsmessig. Årsaken til sistnevnte fikk vi tydelig illustrert før jul. Usikkerheten omikron skapte da den meldte seg nær to år ut i pandemien, gir grunn til å frykte at vi vil få nye runder med strenge restriksjoner idet neste «fjerne slektning» på virus-stamtreet melder seg – koronapass og tredje dose til tross.

«Det er også et faktum at en stor del av verdens land har svært lav vaksinasjonsdekning og at en eventuell tredje oppfriskningsdose til gruppen 18–64 år i Norge vil bli innført basert på et svakt kunnskapsgrunnlag», skriver FHI i sin faglige vurdering av behovet for en tredje dose i Norge, fra 9. november i fjor. Vurderingen ble gjort før den mildere varianten omikron meldte seg. Selv for deltavarianten var FHI avmålt i spørsmålet om oppfriskningsdose til unge og friske.

Disse perspektivene blir i svært liten grad kommunisert av regjeringen, med statsministeren og helseministeren i spissen. Snarere tvert imot – budskapet er at flest mulig, fortest mulig, bør ta oppfriskningsdosen, som om dette skal løse omikronkrisen. For ikke å snakke om Pi, nevnte variant i kjømda.

Det mest rasjonelle er å jobbe for at Pi ikke kommer. Da bør fremtidige vaksinedoser gå til innbyggere hvor vaksinering er medisinsk begrunnet. Det er ikke unge og friske nordmenn. Regjeringen må slutte å kaste vaksiner etter folk som ikke trenger det.

Oppfriskningsdosen er like frivillig i Norge som resten av vaksinasjonsprogrammet. Men presset øker. EU krever tre doser for gyldig koronapass. FHI kaller det «unødvendige doser» for unge og friske. I den gjenoppfriskede debatten om koronapass i kjølvannet av omikron, og en eventuell innføring av et slikt pass, blir nettopp definisjonen av hva som skal til for å være fullvaksinert viktig for å forhindre overforbruk av vaksiner.

For ikke å si vaksinemisbruk. Legemidler må aldri bli et politisk virkemiddel i den forstand at politikere bruker dem for å lette presset på seg selv.