Da kom det forutsigbare hatprat-kortet fra Trygve Paulsen og Magnar Solbakken i Skjervøy KrF, som har reagert på flere debattinnlegg og lederartikler angående regnbuer på skolesekker.

Dermed illustrerte de en kobling til hatprat i denne debatten, som er et typisk eksempel på ganske manglende kunnskap om forskjeller mellom kritikk og hatprat.

Dette kortet trekkes også forutsigbart ofte fra en gruppe med marginaliserte synspunkter, som mener at dersom de møter rasjonell kritikk, så er det «nedsettende karakteristikker og latterliggjøring» eller altså hatprat.

Men kritikk er ikke hatprat og hatprat er ikke kritikk! Det er her Paulsen, Solbakken og også Truls Mehus-Olufsen ikke forstår forskjellen, og tar offerrollen. Det skyldes at kritikken enten er overveldende eller de ikke har gode nok argumenter.

Definisjonen for hatprat er «tekster, ord, bilder og symboler som blir brukt for å spre hat, trusler og oppfordre til vold mot en person eller gruppe basert på deres antatte eller reelle gruppetilhøriget». (hentet fra kampanjen «Stopp Hatprat»).

Det kjennetegnes først og fremst ved sin umenneskeliggjøring, hvor en gruppe mennesker bli fremstilt som mindre menneskelige gjennom ulike typer karakteristikker som virker degraderende. F.eks når homofile karakteriseres som perverte eller muslimer som onde, som man kan se eksempler av på ulike kommentarsider. DET er hatprat av verste sort!

Derfor er det så alvorlig når Paulsen og Solbakken faktisk trekker hatpratkortet, fordi det er nettopp det som er farlig for demokratiet, at kritikk og meningsutveksling skal ties, fordi kritikerne møtes med det kortet.

Når Agnete Masternes Hansen (Ap) skriver at «KrF har har benyttet anledningen til å blåse i hundefløyta for å mobilisere kristenkonservative krefter» … (og) «bruker dette som påskudd til å gå til angrep på homobevegelsen» - så er det åpenbart kritikk, ikke hatprat.

Når Jan Skogheim skriver at kristne faktisk er de som kobler «regnbuen og politisk symbol», så er det kritikk og meningsutveksling som står seg godt i vårt liberale demokrati – ikke hatprat!

Når Nordlys på lederplass helt korrekt sier at vi må være årvåkne mot konspirasjonsteorier som er sammenlignbart med Donald Trump, så er det en meningsytring, ikke hatprat.

Når jeg selv sier at man ser «regnbuer på høylys dag», så er det for å understreke poenget at jeg ikke kjøper premisset fra enkeltpolitikere (ikke nevnt «hele» KrF) som fremstår som kristne fundamentalister (altså: bokstavtro etter bibelen!), om at en «regnbue innenfor en rød varseltrekant», for meg først og fremst er en regnbue, og ikke politisk symbol. Og at de som ser pride-flagg der, er nettopp de som gjør dette politisk, og som dermed skaper polarisering, gjennom å bruke falske nyheter og dermed skaper det nettopp gjennom hatdreven retorikk.

Det mener jeg er et høyst betimelig påstand å spørre, og den hverken «umenneskeliggjør» de dette er myntet på, eller kan blir brukt for å spre hat, trusler eller vold, altså kan det ikke være hatprat. Derimot er det sterkt kritikk og det mener jeg at politikere som er så pass sentrale og søker å sette dagsorden, så absolutt må tåle.

Eller mener Paulsen og Solbakken, at partifellene Mehus-Olufsen og Samuelsen, som begge gikk ut aktivt for å sette dagsorden, og som har og har hatt sentrale partiverv, altså ikke skal kunne møtes med kritikk, men at det da skal stemples som hatprat? Jeg tror dere gjør dere selv og dem en bjørnetjeneste med å trekke hatprat-kortet, fordi da er de rasjonelle argumentene for svake.

Men når hatprat-kortet så forutsigbart er blitt trukket, så bør man være bekymret for den gruppen som faktisk står i fare for å bli umenneskeliggjort på kommentarsidene, og det er LHBTQ+- gruppen. Man skal ikke søke lenge på kommentarene til Facebook-sidene til flere involverte i denne debatten, så vil man finne flere eksempler med hatprat som går direkte ut på å dehumanisere denne gruppen.

Og det er hva vi har vært redd for. At noen tar premisset om at en «regnbue med 6 strøk av maling», skal være et politisk symbol og at det driver hatpraten og polariseringen, det vil jeg alltid møte med kritikk. Det får man tåle!