En renteøkning på 0,5 prosent er uvant og kraftig kost, det var sågar høyere enn de fleste spådde på forhånd, og med de videre økningene Norges Bank varsler, vil styringsrenten ha kommet opp i 3 prosent neste sommer. Sentralbanksjef Ida Wolden Bache begrunner den enstemmige beslutningen med behovet for å holde inflasjonen rundt målet på «2 prosent over tid».
Prisveksten det siste året viste 5,7 prosent. Spørsmålet er bare hvor egnet renteverktøyet er overfor en prisstigning som i høy grad er importert. Enten det gjelder drivstoff, mat, bygningsartikler, elektronikk eller annet, så skyldes det meste av økningen problemer med å få den internasjonale varehandelen i gjenge etter pandemien, eller turbulens i internasjonal økonomi, eller Ukraina-krigen og sanksjonene mot Russland – en kombinasjon som økonomene kaller en perfekt storm.
For folk flest er dette en brattere renteøkning enn ventet, tross moderat lønnsoppgjør og regjeringens nei til bensinstøtte på linje med strømstøtten. I en måling nylig uttrykte mer enn hver fjerde spurte bekymring for sin personlige økonomi. I så måte er det også verdt å nevne at så sent som i inneværende uke meldte flere norske banker om rekordetterspørsler etter lån på bolig, selv gitt de bebudede renteøkningene vi nå ser.
All tilgjengelig statistikk tilsier nok at det store flertallet vil klare sine nye, månedlige låneutgifter uten større problemer, men over 200.000 husstander plasseres likevel i ulike kategorier «sårbare».
Definisjonen er gjeld i forhold til inntekt, på et boligmarked med altfor høy inngangsbillett. Aleneforsørgere med små barn er overrepresentert i denne SSB-oversikten, som også rommer en del enpersonshusstander og par med barn.
Regjeringen vil trolig måtte imøtekomme krav om tiltak overfor de svakest stilte gruppene, «mens pengene fosser inn i statskassen». Men her skjerpes også kravet til treffsikkerhet og avgrensning, om ikke politikerne skal øke rentepresset ytterligere.
Norsk økonomi preges for tiden av høy temperatur og rekordlav ledighet, det siste henger jo sammen med all utenlandsk arbeidskraft som ikke har kommet tilbake etter pandemien. Renteøkningene vil dempe trykket. Men Norges Bank må være på vakt mot en utvikling hvor importert prisvekst gir økt hjemlig ledighet.
Låntagerne har fått et kraftig rentevarsel, men bør ikke miste perspektivet av syne. Ved forrige 0,5-hopp, for 20 år siden, ble renten satt opp fra 6,5 til 7 prosent. Nullrenten var overhodet ingen normaltilstand. Og vi er fortsatt i en situasjon der rentenivået er unormalt lavt.