Over halvparten av elevrådslederne på videregående skoler i Troms og Finnmark sier at skolehelsetjenesten på skolen deres ikke er god nok. Det er et tydelig faresignal til politikerne om at noe må gjøres for en bedre psykisk helse for unge. Vi trenger skoleeiere som er opptatt av hvordan vi kan få et bedre tilbud. En bedre skolehverdag starter med en bedre psykisk helse.
På samme måte
som kroppen vår får fysiske utfordringer og problemer, vil den psykiske helsen også få det. Da er det viktig at vi har gode forutsetninger for å takle det på en best mulig måte, og at det er hjelp tilgjengelig dersom man trenger det. Skolehelsetjenesten skal være et lavterskeltilbud for unge i skolen, som er lett å ta kontakt med og raskt å få hjelp av. Det vil være viktig for mange unge, spesielt etter en koronatid som har vært preget av ensomhet og usikkerhet.
Da Høyre spurte
fylkesråd for utdanning Bjarne Rohde (SV) om hvor mange helsesykepleiere som er på de videregående skolene i Troms og Finnmark, var svaret at det hadde ikke fylkeskommunen oversikt over, da det er kommunene som eier ressursene. Dette illustrerer nok en gang ansvarsfraskrivelsen til fylkeskommunen for skolehelsetjenesten. Når elever gir tydelig tilbakemelding om at dette tilbudet er langt fra godt nok, så burde alle røde varsellamper lyse sterkt hos Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV. Det gjør de åpenbart ikke, og i neste ukes fylkesting fremmer derfor Høyre et forslag for å hjelpe de på vei.
Skolehelsetjenesten er et kommunalt tilbud. Til tross for at de videregående skolene er fylkeskommunens ansvar, er det derfor kommunens økonomi som er avgjørende for hvilket tilbud unge på de videregående skolene får. Dette har resultert i at tilbudet til elevene er svært forskjellig. En elev på Heggen vgs. kan for eksempel oppleve å få et langt dårligere tilbud enn en elev på Vardø vgs. Dette er ikke rettferdig. Derfor mener vi at fylkeskommunen som ansvarlig for den videregående opplæring, bør se på muligheten for å overta ansvaret for helsetilbudet til elevene. Slik kan vi sikre at alle elever får et så likt tilbud som mulig.
Høyres foreslår videre at det sammen med helsefaglig kompetanse, kommuner og skoler skal settes et normtall for hvor mange elever det bør være per helsesykepleier. Et normtall i seg selv løser ingen problemer, men vi trenger en forpliktende plan for å sikre mer tilstedeværelse av helsesykepleiere på de videregående skolene. Målet må være at alle unge skal få den hjelpen de trenger, når de trenger den, og at de ikke skal møte en stengt dør hos helsesykepleier.
Mange unge opplever at terskelen for å banke på hos helsesykepleier er høy, og elever som egentlig trenger hjelp ender opp med å ikke få det. Derfor må det bli enklere, og en lavere terskel for å ta kontakt. Høyre foreslår derfor at fylkeskommunen får på plass et digitalt tilbud for elever og lærlinger i den videregående opplæring innen høsten 2021. Dette skal være et tillegg til den ordinære skolehelsetjenesten.
En god psykisk helse er en forutsetning for at elever skal kunne lære. Derfor er det helt nødvendig med et lett tilgjengelig lavterskeltilbud for unge i fylket vårt. Det tror vi alle folkevalgte kan være enige om. Nå er det på tide å ta ansvar og handle.