«Moroskatt» er det mest treffende nyordet denne høsten. Allerede før detaljene for statsbudsjettet var klare, hadde VG lansert det for å beskrive at momsen på alt av underholdning økes fra åtte til 10 prosent. Uttrykket «å koste på seg en latter» har med ett fått en ny betydning. Som Frithjof Jacobsen i VG tørt kommenterte: "Før valget i 2009 møtte jeg en bilmekaniker i Follo som sa at han stemte på «det eneste partiet som vil at det skal værra lov å ha det litt moro i detta landet". Lurer på hva han stemmer neste gang?

Frps Tromsø-representant på Stortinget, Øyvind Korsberg, gikk i 2013 hardt ut og lovet at «du har betalt din siste NRK-lisens». På budsjettet Siv Jensen la fram i dag, er NRK-lisensen derimot øket. «Hva behager?!», som min grandtante ville sagt. Og det stopper ikke der. Alkohol, snus og tobakk blir dyrere. Til og med bompengene øker! Seriøst, Frp, jeg tror det blir servert kamel til middag i mange norske hjem i dag!

Det er merkelig hvor edrueliggjørende en finansministerpost er. Høyresiden var livredd for hvilken skade Kristin Halvorsen kom til å volde Norge som finansminister. Da hun forlot, var det ingen tegn til at hennes periode hadde medført noen økonomisk krise. Kanskje snarere det motsatte. På samme måten fryktet venstresiden at Siv Jensen i samme rolle ville føre til skyhøy inflasjon og katastrofale, sosiale omveltninger. Etter sitt andre statsbudsjett, kan man heller ikke beskylde henne for å ha veltet pengebingen, akkurat. Og forskjellene i forhold til hvordan statsbudsjettene til de to ser ut, er i grunn sjokkerende små.

Like sikkert som at statsbudsjettet legges fram, er du garantert en respons fra partiene i opposisjon, hvor de hyler over seg over hvor usosialt, feigt, ødeleggende og ambisjonsløst det er. Dette er uavhengig av om det er blåblå eller rødgrønn regjering. Og dem som er utelatt fra statsbudsjettet jamrer over hvilken undergang det medfører, for så å bli gitt en slant i siste runde.

Tilhører du derimot et av regjeringspartiene, er budsjettet feilfritt. Det er strammet inn kun der det er høyst nødvendig, det gis litt ekstra til dem som trenger det. Det blir ingen endringer for dem som fikk akkurat passe mye fra før, og balansen kunne i grunn ikke vært bedre. Ifølge regjeringspartiene, altså.

Dette skuespillet opplever vi altså hvert eneste år. Vi kjenner replikkene fra før, og selv om hovmesteren er byttet ut, er det ingen ordentlige overraskelser i vente.