I realiteten snakker vi altså om lengre skoledager – mens ”leksefrie skoler” må forstås i betydningen ”sørg for å bli ferdige med leksene på skolen”.

Færre eller ingen hjemmelekser vil sikkert bli applaudert av mange i Tromsø. Av enkelte fremstilles det som en uting at barna skal tvinges til å jobbe med skolefag hjemme. De samme ungene skal jo også på trening, ikke én gang, men tre ganger i uka. I tillegg skal de jo på korps- eller pianoøving. Og på speideren. Og på… Det er nesten umulig å rekke over alt sammen, jamres det. Og forresten – det er vel ikke foreldrenes oppgave å lære opp ungene sine?

Vel, det er i det minste foreldrenes ansvar. Akkurat som det er foreldrenes ansvar å prioritere for barna sine. Og da er det jo ikke sikkert at det morsomste skal prioriteres først. Hva med å begynne med det viktigste? Hva med å kutte ned på et par-tre organiserte aktiviteter? Hva med å knipe inn på tiden foran en av de mange lysende skjermene?

Noen barn vil naturlig nok ha mer behov for hjelp og støtte. Slik er det, og slik vil det alltid være – enten oppgavene gjøres på skolen eller hjemme. Derfor er det utmerket at tromsøskolene gjennom flere år har tilbydd leksehjelp. Tilsvarende er det katastrofalt at kommunen fortsatt har ulovlig lange ventelister for elever med behov for spesialundervisning. Å la unger vente månedsvis for en utredning for spesielle behov må være den sikreste metoden for å få kvalt enhver interesse for skole og skolearbeid.

Og jo – også vi foreldre har ulike forutsetninger. Men alle kan vi bidra med støtte, oppmuntring og planlegging. For de fleste voksne er dessuten grunnskolepensumet overkommelig, selv om jeg flere ganger smertelig har måtte erkjenne at jeg ikke er ”smartere enn en femteklassing”. Med to barn i grunnskolen innrømmer jeg samtidig at lysten til på gyve løs på lekselesing etter middag kan være varierende.

Likevel – det bør ikke bli færre lekser i skolen, det bør bli flere. I det minste mer jevnlig med lekser – tilrettelagt nivået til den enkelte elev. Det kan være frustrerende ikke å forstå hjemmeleksene. Det kan garantert være kjedelig å skulle sette seg ned med dem. Men min påstand er at en leksefri skole ikke bare svekker foreldrenes deltakelse i ungenes skolehverdag, men også vil gi flere barn mindre appetitt for læring og kunnskap samt svekke deres interesse for skolen.