Kommentaren

«Rema har ikke strukket seg langt. Rema har dummet seg ut»

Og da kan de heller bare innrømme det, i stedet for å kludre saken ytterligere til med hult snakk ingen andre tror på.
leder

Rema har sleivet totalt med sin lansering av konseptet «Æ»-bestevenn.

Det så i utgangspunktet smart ut, da det startet 4. januar. Alle snakket om det, hva var det nå som skjedde? Rema-skilt over hele landet var over natten endret til Ræma, og digre Æ-bokstaver i Remas rødt, hvitt og blått-fonter ble plassert godt synlig.

Husker selv jeg dro på smilebåndet. Smarte jævler, tenkte jeg. Dette kommer alle til å snakke om.

Det ble fort kjent at det var ny app som skulle lanseres, en app som gir kundene deres prisfordeler i det pressede dagligvaremarkedet. De bruker å være gode på slikt, de store aktørene i diverse markeder. Derfor er lite av det de gjør spesielt tilfeldig.

Det Rema ikke hadde regnet med var all viraken som skulle oppstå som følge av at de kuttet drastisk i vareinntaket fra enkelte leverandører, ikke minst på øl. Hansa Borg og Mack ble med et pennestrøk mer eller mindre utradert fra hyllene deres, og så var helvetet i gang.

I stedet for å dra fra det ene underholdningsprogrammet til det andre og forklare lett og pludrete hva denne allestedsnærværende Æ-en betød, måtte de heller stresse rundt og svare for hvorfor de hadde sluppet den internasjonale øl-gjøkungen Carlsberg inn, på bekostning av de lokale bryggeriene i Nord-Norge og på Vestlandet.

Det som hadde sett smart ut fremsto med ett som en marerittaktig hjerneblødning av en kampanje. Forsøkene på å glatte over det, ved indirekte å nekte for de faktiske forhold, sølte bare griset ytterligere utover.

For Mack i Tromsø fikk det umiddelbare følger, med påfølgende permitteringer og oppsigelser. Det er noe man bare gjør når man tvinges til det. Da januar var over, hadde Rema tapt 90 millioner kroner sammenlignet med i fjor (pluss kostnadene for en kampanje som neppe var gratis).

Markedsandelene deres i dagligvaremarkedet skrumpet inn. I nærområdene til Hansa Borg og Mack var omsetningen nesten halvert. Kostnadskrevende motkampanjer ble iverksatt, for nå brant det på dass hos Rema. Det var forbrukernes klare språk, og at pengene renner ut er et økonomisk esperanto man forstår og tar på alvor i enhver bransje.

På toppen av det hele ble symbolikken rundt kampanjeordet «bestevenn» bare ytterligere belastende. Fordi bestevenner ikke gjør slikt. En bestevenn er den ene vennen din, den du vet alltid er på din side, den som bestandig stiller opp, som ikke bryr seg om hvilken form du er i eller hva du har på deg.

Bestevennen din er den siste som svikter deg. Det ligger i selve premisset. Å være bestevenn medfører et sett av ufravikelige verdier. Hele denne smørja kommer i evig ettertid til å brukes som eksempel på alt som kan gå galt innen markedsføring.

Torsdag kunngjorde Rema og Mack at de hadde kommet frem til en enighet om å la Mack slippe mer til i hyllene deres, vel å merke bare i Nord-Norge. Det er selvsagt bedre enn ingenting, men Mack må fortsatt gjennomføre oppsigelser og kutt.

Rema, derimot, er såre fornøyd, og snakker som om alt er over og ingen skade skjedd.

«Vi har strukket oss langt», sier de i fredagens iTromsø. Faktum er heller at de har strukket strikken altfor langt og heller burde vært så ærlig å si «Vi har dummet oss ut, og nå tar vi konsekvensene av det og prøver å rydde opp». For det er ingenting annet som har skjedd.

Rema dreit på draget. Kundene forsvant. Omdømmet ble filleristet. Da strakk de seg ikke langt, når de til slutt kom tilbake til forhandlingsbordet.

Det er så rart, dette. At de som besitter makt alltid skal ha så vanskelig for å innrømme feil. Folk er nemlig mye mindre kjip enn man kanskje tror.

Alle gjør feil, alle kan dumme seg ut, alle kan sleive og feile. Og er man kjapp å innrømme det, gjøre noe med det og endre kurs, blir man som regel tilgitt, og kan sågar komme styrket ut av en i utgangspunktet håpløs situasjon.

Men da må det ikke gå for lang tid. Fordi folk – bokstavelig talt – endrer handlingsmønstre.

Når det først har etablert seg en kollektiv greie om at Rema ikke er kult, at når ikke de støtter oss, så støtter heller ikke vi dem, er det en lang vei opp igjen. Derfor burde Rema heller si et troverdig unnskyld og prøve noe mer helhjertet igjen.

For det er ingen andre enn dem selv som synes de har strukket seg langt. Og, som de nå bør ha lært, omdømmet deres er det ikke de som kan bestemme. Det er det folket som gjør.

Skål, og god helg!