Når profilerte folk innad i partiet ytrer skepsis, og sågar melder seg ut av partiet, er det all grunn til å tro at panikken begynner å melde seg.

Ingrid Evertsen var først ute med å kringkaste utmeldingen sin, i Nordlys tidligere i sommer. I seg selv ikke så kritisk, da hun først og fremst er kjent utenfor sin rolle som medlem for Arbeiderpartiet, selv om det nok alltid gjør vondt å miste trofaste velgere gjennom flere tiår.

Når den fiskeripolitiske bautaen Arne Luther sier han vurderer å stemme SV, fordi han føler toppkandidat Torgeir Knag Fylkesnes er den som snakker med troverdighet om fisk, er det direkte illevarslende, og det gjør nok mer vondt enn de vil innrømme i Arbeiderpartiets indre gemakker.

Uansett hva Luther til slutt skulle lande på å stikke ned i stemmeurna, har han sådd stor usikkerhet rundt partiets troverdighet på et felt han er troverdigheten selv. Signaleffekten av dette er ikke mulig å overdrive. Folk lytter til Luther på dette området, ikke minst blant dem som tradisjonelt stemmer Ap.

I dagens iTromsø melder så Eskild Johansen at han melder seg ut av Arbeiderpartiet, og at han vil stemme SV. Dette fordi han mener Ap ikke har troverdighet i fiskerispørsmål, ikke minst sett opp mot varig vern av LoVeSe. Johansen har vært aktiv og sentral i Troms Arbeiderparti i mange år.

AP-skuta lekker, og ei blanding av tran og uraffinert råolje er i ferd med å gjøre det sleipt og ubehagelig inne på gulvet i partikontorene.

«Arbeiderpartiets tre toppkandidater fra Troms driver stort sett bare og kviskrer om kyst- og fiskeripolitikk på en slik kunstig måte at det er ingen som tror på dem», skrev Arne Luther i sitt innlegg i Nordlys 11. august.

Tilsvaret fra partiets tre toppkandidater bar sterkt preg av bråhast, vage floskler og politikere i en beklemt forsvarsposisjon. «Det ligger i blodet vårt – det er en del av vår identitet», skriver Troms Ap avslutningsvis i tilsvaret sitt.

Det er vel snarere heller dette blodet, og denne fordums identiteten, folk nå føler begynner å bli en tanke uttynnet.

Å begynne å rope «Vi er også skikkelig opptatt av fisk!» noen uker før valget er dessuten «too little, too late» for dem som er genuint opptatt av fisk og kyst, noe svært mange i nord er. Og spesielt når Torgeir Knag Fylkesnes har kjempet slag etter slag, og hamret ut avisinnlegg og deltatt i debatter om dette i flere år allerede.

SV har, med Fylkesnes i front, for lengst tatt eiendom i å vise at dette er noe de er opptatte av, og da fremstår det noe fislete at Troms Aps kandidater kommer diltende etter og hevder at de mener nesten det samme. De har sovet i timen, og nå når de later til å våkne, har noen andre grepet høtten og hammeren i nevene. Det er et trist skue.

Et annet tema som også skaper irritasjon i nord er Arbeiderpartiets såkalte kompromiss hva angår seismikkskyting, konsekvensutredning (og dermed leting) etter olje i LoVeSe. Her er også Ap sentralt på kraftig kollisjonskurs med folket.

I en fersk undersøkelse for Bergens Tidende viser det seg at selv et flertall av vestlendingene (58 prosent) vil la denne oljen bli liggende under havbunnen. I Nord-Norge mener hele to tredeler av befolkningen det samme.

At Frp og Høyre bare vil dure på og «gi full gass» (som olje- og energiminister Terje Søviknes sier) er viden kjent, og de er derfor troverdigheten selv i dette spørsmålet.

Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre, derimot, mener begge deler. De vil ikke borre overalt i LoVeSe, men likevel borre litt. De kaller det et kompromiss.

Troms Arbeiderparti er mot dette, men likevel har toppkandidatene til Troms Ap lagt seg i lydig i det oljedekte kjølvannet fra partilederen. Dette blir de straffet for. Eskil Johansen er så forbanna at han melder seg ut av partiet i protest. Også han støtter Fylkesnes.

«Alle skal med», er et fint slagord for Arbeiderpartiet, men det har dessverre ingen profetisk effekt, at alle er med bare for at slagordet sier så. For de ramler av, flere og flere, og iallfall dem som er opptatt av miljø og fisk, og det er det mange i nord som er, og der er det vrient å få dreis på hva det er AP egentlig vil.

Cecilie Terese Myrseth har nå lagt ut et bilde på Facebook, der hun smiler bredt og holder rundt en torsk. Hun har sågar delt bildet mange ganger selv, for liksom å understreke alvoret i det glade budskap. At hun og Troms Ap bryr seg skikkelig om fisk.

Partileder Støre har også tidligere i år holdt rundt torsk mens han lot seg avbilde, men ser man godt på bildet, kan man saktens høre ham etter fotoshoot, hvordan han skriker etter antibac og tørkepapir. Dette er dessuten bare hul valgkampposering, og sier nada om partiets fiskeripolitikk.

Problemet her i nord er, som sagt, at Ap bare blir hengende å dilte etter SV og Torgeir Knag Fylkesnes, som over tid har skaffet seg solid kunnskap om så vel fisk som olje, som har patruljert kysten opp og ned og snakket med folk i alle aldre. Og som har tatt ordet i Stortinget og snakket gjentagende og innsiktsfullt om temaet, som debatterer det jevnlig på TV og riksdekkende radio, enten det gjelder fordelinger av kvoter, leveringsplikt, konkrete lovendringsforslag, folkets eierskap til havet eller kystens fremtid.

Han er blitt symbolet på kystkampen i nord. Da nytter det heller ikke å kalle Fylkesnes sjarkromantiker eller andre billige karakteristikker. Folk gjennomskuer det og blir i beste fall bare mer irritert på Ap.

For hva er det egentlig Arbeiderpartiet mener om fisk, bortsett fra tåkete utsagn om mulighetsrom i havrommet, at alle skal med og at fisk er kult og at oljevirksomhet i LoVeSe er både dumt og bra?

Det er dette folk ikke skjønner. Og nå skjønner heller ikke flere av deres egne hva de holder på med. Ikke engang de innad i partiet som brenner aller mest for sakene.