For dette er nok bare begynnelsen, og det er de musikkelskende han vil ødelegge livene til.

Det Torbjørn ikke vet er at sang er kjempeviktig. Og å fjerne noe som er kjempeviktig fra noe som er viktig, altså skolen, er kjempeteit, og noe som ikke er en kunnskapsminister verdig.

Og derfor må jeg spørre: Liker ikke statsråden musikk? Eller, la meg spørre litt annerledes: Hvorfor hater Torbjørn Røe Isaksen musikk, sånn siden han har tenkt å fjerne den fra skolen?

Hvordan skal det bli på 17. mai om noen år, når ingen lenger kan synge nasjonalsangen? Skal vi bare gå tause rundt i gatene og vifte med plakater med sangens tekst?

Og Melodi Grand Prix? Hvordan skal vi rekruttere nye vinnere, hvis ikke skolen godtar at det synges der? Jahn Teigen og Marcus og Martinus lever ikke evig, for å si det på den måten!

Det starter med å forby sang, og det ender opp i pur fascisme. Det har historien lært oss, og nå er vi i ferd med å gjenta den. Derfor må Torbjørn Røe Isaksen gå, til lyden av paukeslag, trombonefarer og unisone kamprop i G-dur. La oss protestere, for i morgen kan det være for sent!

Man skulle tro det var niende april igjen, da man gikk inn i sosiale medier tidlig i uka. Flere folk jeg er venner med og følger var i harnisk over at sang skulle fjernes fra skolen, og nå måtte det virkelig ropes et varsku. Siden jeg er noe over middels interessert i musikk, tenkte jeg at dette ikke hørtes spesielt smart ut av myndighetene i landet.

Musikk er  uhyre viktig. Det er noe alle oppegående mennesker forstår, og at noen av våre klokeste hoder skulle utradere sang fra skolen, ville således være en fallitt mot egen intelligens.

Det har skjedd så mye annet denne uka som har opprørt og opptatt meg mer, at jeg satte denne saken på hold, og ventet litt med å sette meg inn i den påståtte galskapen. I mellomtiden hadde noen meldt meg inn i facebook-gruppa «Protestgruppe mot fjerning av sang i læreplanen». Der kunne man lese en haug blogginnlegg fra folk om hvor dustete denne nye læreplanen er.

Et blogginnlegg med tittelen «Sang er fjernet fra skolens overordnede læreplan – Er ikke sang viktig i skolen lenger?» har blitt delt på nettet i et tempo, som om både Sylvi Listhaug, Sophie Elise, Fotballfrue og Pappahjerte hadde slått sine pjalter sammen. Det brenner på nettet. Sangen er truet og noen må gå!

Og det er dette blogginnlegget (som senere er gjengitt av Adresseavisen) som later til å ha tent engasjementet i de tusen musikkglade hjem. Og da opprettes det protestgrupper.

Det er i det hele tatt underlig at man bare kan bli innmeldt i ei protestgruppe, uten at man selv har bedt om det, men det er nå en annen sak. Det som er ditto forunderlig her, er at nevnte protestgruppe nå har over 20 000 medlemmer, og der jeg tar meg i lure på om alle egentlig har satt seg skikkelig inn i, enn si lest, den nye læreplanen. For det mange later til å være fly, hakke forbanna over, er at de tror musikk nå er uviktig i den fremtidige skolen.

Det er bare å lese kommentarfeltene under de bloggene som postes. «Grusomt! Tragisk! Bak mål! Kunnskapsløst! Idiotisk! Helt forferdelig! Utrolig dumt!» og så videre. Jeg har ikke sett så mange sinte kommentarer siden noen la ut et bilde av fem tomme busseter, og masse rasister fyrte seg opp fordi de trodde setene var tre burkakledde kvinner. Da lo hele verden av Norge i dagevis etterpå.

Så igjen: Det står ikke at sang skal ut av skolen. Ikke ett eneste sted. Det er derimot ordet sang som er fjernet fra læreplanen, og som virkelig ikke er det samme. Sang er bra, sang er viktig, sang er sunt og sang er gøy. Til en viss grad iallfall, og dessuten litt avhengig av hvem du spør.

Men de fleste her er nok enige, også de som lager læreplanen. Og når man skal protestere mot noe, synes jeg ofte det er lurt å sette seg inn i det først, noe som også gjelder den påstått tragiske, grusomme, forferdelige, kunnskapsløse, idiotiske og ________ (fyll inn negativt adjektiv) læreplanen.

Der står det blant annet: «Skapende evner kommer til uttrykk både i forbedrede maskiner, redskaper og rutiner; i resultater fra arbeid og forskning, i kriterier for vurdering og avveining, i bygninger, malerkunst, musikk, bevegelse og ord […]. Kulturarven er ikke ensidig rettet mot fortiden, men en skapende prosess, der ikke minst skolen er en viktig deltaker».

Når noen febrilsk prøver å smette inn ei setning om at dette ikke er ensbetydende med at sang skal fjernes, men at det bare er ordet sang som er borte fra en ganske generell og departement-kjedelig tekst, er ikke folk interesserte i å høre. Alltid noen som skal ødelegge den gode stemningen, enn si melodien, liksom. Også akkurat nå som vi var så forbanna og i eitrende protesthumør!

Allmennlæreren er på vei bort, mens spesiallærere er på vei inn. Det kan man selvsagt diskutere, men det er nok de lærerne som føler at de har mer å bidra med i historie, samfunnsfag, norsk, engelsk, matte, gym eller KRLE. Og noen vil være kjempegode og glade i å synge og spille, men er kanskje mindre egnet til å undervise i noen av de andre fagene.

Men vi har ikke en minister som vil fjerne verken musikk eller noen av de andre fagene. Det er bare et ord som er borte fra et langt skriv. Og når man ser reaksjonene er det mye som tyder på at håndtering av sosiale medier også bør inn i læreplanen.

Hvis ikke skal jeg starte Facebook-gruppen «Hylekoret for oss som vil fjerne hylekor i sosiale medier».