Elon Musk blir genierklært for sitt PR-stunt, men etter å ha kikket ferdig på elbil gjennom teleskopet, kan det være på sin plass å sette el-bileffekten under lupen.

Ifølge tall fra IEA for 2016, var det da bare 0,2 prosent av den totale bilparken i verden som var elbiler, men antallet hadde økt med 60 prosent på ett år. Innen 2020 er tallet forventet å tidobles. Kanskje kurven blir enda brattere etter at Musk så sensasjonelt fikk tre romraketter sendt til værs.

Skal man dømme etter el-bilkjøp, er nordmenn verdens mest miljøvennlige folk. Av nybilsalget, sto elbiler for hele 29 prosent i Norge i 2016. Tilsvarende tall for Nederland var 6,4 prosent, mens Sverige var nede i 3,4.

Dette burde da feires på linje med Aksel Lund Svindal og Kjetil Jansruds dobbeltseier i utfor. Eller?

Noe av grunnen til det vanvittige løftet kommer av at vi har gitt el-bilsjåfører lov til å kjøre i kollektivfeltet. Mellom Bærum og Oslo bruker man i gjennomsnitt 20 minutter mindre hver vei daglig. Folk hadde selv spist surstrømning til frokost for en slik tidsbesparelse.

Problemet er bare at det var altfor effektivt. Nå har det blitt så mange elbiler at man blir nødt til å sette ned foten.

Lokalt har folk kunnet kjøre gratis i Vikran-tunnelen fra Malangen, hvis man gikk med på det tunge offeret – å kjøre en avgiftsfri superbil som er priset langt under hva tilsvarende kvalitet koster med bensin eller, Gud forby, diesel. I 2006 oppfordret for øvrig Jens Stoltenberg nordmenn til å kjøpe dieselbil – fordi det var miljøvennlig.

Da bompengedebatten raste som verst i Tromsø, øynet noen miljøvennlige bilister håp om fritak fra vederstyggeligheten. Det gikk ikke, rett og slett fordi det var altfor mange av dem. Paradokset med bompengene er selvsagt at hvis alle plutselig begynte å ta buss, ville hele Tromsøpakken kollapse. Samme prinsippet gjelder elbiler, hvis de fikk kjøre gratis.

Frykten er selvsagt at når fordelene uteblir, ser ikke folk poenget med å være miljøvennlige lenger. Men hvis man snur det på hodet, er det mange måter å spare miljøet på som gagner mer enn et Tesla-kjøp.

Selv om diskusjonen har vært oppe om elbiler totalt sett er miljøvennlige, er konklusjonen fra de fleste hold ja, ifølge Eivind Trædal i MDG. Hvor mye de sparer miljøet sammenlignet med andre tiltak, er selvsagt en helt annen diskusjon.

For selv om vi kjører elbil, er det ingen tegn til at vi er villige til å fly mindre. Ifølge Borgar Åmås i Cicero flyr nordmenn ti ganger mer innenlands enn gjennomsnittet i Europa. Oslo – Trondheim er den fjerde mest trafikkerte ruta i Europa. Oslo–Bergen er på 7. plass og Oslo–Stavanger på 11. Alle stedene går det tog som ikke tar så fryktelig mye lenger tid.

Og før du tenker at dette ikke kan være så farlig, skal du vite at i Danmark har man fått redusert klimagassutslippene med 30 prosent. I Sverige har man klart 26 prosent reduksjon. I Norge har klimagassutslippene økt med 3 prosent. CO2-utslippene har sågar økt med 20 prosent her på berget siden vi begynte å snakke om klimamål.

Som Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet, så treffende uttalte: «I disse OL-tider kan det være greit å minne om at vi i denne greinen er langt unna pallen».

Kanskje ikke så rart da at det i Klimameldingen fra regjeringen, som for tiden behandles i Stortinget, har blitt foreslått «fleksible mekanismer». De er ikke villige til å sette opp noe eget mål, trenger ikke kutte i klima, men ønsker å betale seg ut av det. Utenlandsflytrafikk er for øvrig heller ikke med i Klimaregnskapene, noe som gjør at det på sett og vis blir juks med tall.

Vi er rike. Derfor installerer vi sparedusj på badet vi pusser opp hvert femte år, for ikke å kjede oss. Dypere stikker ikke engasjementet.

Ifølge nyhetsorganet Deutsche Welle var det bare 3 prosent av verdens befolkning som fløy i 2017. Totalt sett er det bare 18 prosent av verdens befolkning som i det hele tatt har vært i et fly. I Norge ser folk rart på deg, og tror du har bodd i ei hule hele ditt liv, om du sier at du aldri har flydd.

Selv om forurensning fra flytrafikk bare står for 3 prosent av utslippene, er det altså kun 3 prosent av verdens befolkning som står for disse. Effekten det gir hvis alle vi som flyr dropper én flyreise i året, vil dermed bli markant. Drar man til Thailand, øker man for eksempel sin årlige forurensning med hele 30 prosent.

Ifølge Framtiden i våre hender tar det en gjennomsnittsnordmann 46 dager å slippe ut de samme mengdene CO2₂som en gjennomsnittlig inder gjør i løpet av et helt år. Tallene, hvis man sammenligner med Chad og Brasil, er henholdsvis 1 og 68 dager.

Ha det i bakhodet neste gang du vrir deg i flysetet og ikke får sove.