iTromsø mener:

Legg litt kvalkjøtt på grillen!

  Foto: Odd Klaudiussen

leder

Årets kvalfangst er i gang og tilgangen på ferskt kvalkjøtt i butikker rundt oss vil være god i tiden fremover. Kvalfangst – og kvalkjøtt i norske husholdninger – er det lange tradisjoner for, både i landet som sådan, men også her i Tromsø.

Kvoten på årets fangst er satt til 1278 dyr, nesten 300 mer enn i fjor, og fra en vågekvalbestand som er anslått til over 100.000 dyr. Fangsten er bærekraftig, og rapporter fra fangstfeltene er bedre enn på flere år.

12 båter er påmeldt til årets fangst, som er én mer enn i fjor, da det kun ble skutt 342 dyr. Det er fortsatt myter og vrangforestillinger om denne fangsten. Den ene er at man ikke må beskatte av et dyr som de siste årene har gitt gode inntekter innenfor turisme. Problemet med denne motstanden er at kvalene som har trukket helt inn til fastlandet er arter vi ikke driver fangst på.

Observasjoner av særlig spekkhoggere, knølkval og finnkval er det som har skapt begeistring og spektakulære bilder. Ingen av disse artene drives fangst på, da den eneste kvalarten som fangstes kommersielt på er vågekval.

Gamle forestillinger om tørt, seigt og andreklasses kjøtt er bare å kaste på havet, da kjøttet av vågekval er førsteklasses og kan spises både rått, grillet, speket eller hva man enn ønsker. Og det høstes av naturen på en bærekraftig og forsvarlig måte, basert på nøye tellinger og overvåking av bestanden.

I motsetning til mye av det landbaserte kjøttet som produseres og legges ut i kjøle- og frysedisker – mye av dette importert fra Sør-Amerika og det afrikanske kontinentet – er dette kjøtt fra dyr som lever frie liv, fôret opp av det havet de lever i, ikke kraftfôr importert fra Brasil. Og i motsetning til kyllinger som lever i tette bur og kvernes gjennom maskiner, er vågekvalen frittsvømmende og sunne dyr som avlives fra moderne fartøy med godkjente granatharpuner som dreper dyrene momentant.

Vi kan ikke erstatte den øvrige kjøttproduksjonen med kvalkjøtt. Kvalkjøtt er, relativt sett, en liten binæring, og må heller sees på som uthenting av et fantastisk råstoff, der vi henter ut et lite overskudd av hva naturen utenfor kysten vår har å by på.

Det er et rent, velsmakende, økologisk, bærekraftig og flott produkt du kan spise med den beste samvittighet. Og nå står grillsesongen for døra.