Akkurat da den store «frimåneden» var unnagjort og ferien sto for døra, foreslo MDG at vi skal innføre en ny, nasjonal fridag (krever abonnement)

Miljøvern er viktig. Om det dreier seg om globale problemer som plast i havet, regionale spørsmål om oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja, eller lokale forslag om forbud mot engangsgriller, er det essensielt at noen bærer fanen for miljøsaken.

Blant de politiske partiene er det flere som tar opp kampen, men øverst på barrikadene har som regel Miljøpartiet De Grønne stått.

Gjennom det siste tiåret har MDG gått fra å være livsfjerne hippier til ansvarlige politikere med beslutningsmakt, både i kommuner og på Stortinget. I Oslo har de vært særskilt dominerende, og lagt føringer for de mest radikale byutviklingsgrepene i byens historie.

Men så kommer dette – forslaget som på et øyeblikk tar dem fra seriøs, politisk aktør til tulleparti igjen.

MDG har måttet tåle mye, og ofte urettferdig, kritikk. Så hard er motstanden mot deres forslag at Lan Marie Nguyen Berg (MDG), byråd for miljø og samferdsel i Oslo, til tider har vært nødt til å ha politibeskyttelse.

Carl I. Hagen (FrP) anmeldte henne i forrige uke for grov miljøkriminalitet, selv om det konstitusjonelle ansvaret for saken han ville belyse lå under byråden for kultur og idrett, ikke Lan Marie. Ikke alle klimafornekterne er så oppfinnsomme som Hagen. Noen truer simpelthen bare med vold.

Man skulle tro det var barna MDG ville ta fra dem, etter harmen enkelte utviser å bedømme, men forslaget som har skapt slikt oppstyr er ganske enkelt et bilfritt sentrum. Oslo er på ingen måte unike i å lufte slike tanker. I hovedsteder som Berlin, London, Paris og Mexico City, er bilen i ferd med å presses ut, og sentrum får stadig flere bilfrie soner.

Protestene er høylytte alle steder hvor det innføres restriksjoner på bilkjøring, men ingen byer har skrotet forslaget i ettertid, fordi man har skjønt at det var dumt. Kanskje fordi det ikke har vært det?

I Tromsø var det i sin tid massiv motstand da man i 1989 skulle gjøre deler av Storgata bilfri. Det var ikke måte på hvor ødeleggende dette kom til å være for livet i sentrum, ble det hevdet. Jeg tror ikke jeg kjenner noen som i dag vil hevde at biltrafikk i hele Storgata er noe vi vil tilbake til. Tanken er nærmest absurd.

Bilfrie områder i København, Amsterdam og Berlin har vist seg å bli de med mest folkemylder, stikk i strid med spådommene. Det samme vil helt sikkert bli tilfelle i Oslo også.

Som Anders Giæver i VG skrev i kommentaren «Trafikkrigerens siste slag»: «Den som drømmer om de gode gamle dager var aldri fotgjenger i Oslo på 1970-tallet», hvor han viste til at det i 1971 døde 60 personer i trafikken i Oslo, mens det i 2017 kun var tre dødsfall.

Når det gjelder klarsynet med henhold til byutvikling, har MDG vært hestehoder foran alle andre partier. Men akkurat som en grandonkel som plutselig lirer av seg en kommentar som avslører at han har blitt dement, plumpet MDG tirsdag ut med et forslag som får en til å tenke: «Aha, de var gærne likevel».

For utenforstående er det nesten vanskelig å skjønne hva de har tenkt. Her har MDG brukt år på å vise at de kan fremme seriøs miljøpolitikk, også må de ødelegge alt med et forslag om en ekstra nasjonal fridag.

Tanken er å markere verdens miljødag, 5. juni, og fridagen skal altså være uten lønn. Greit nok.

Noen spørsmål melder seg likevel: Finnes det ikke bedre måter å få fokus på miljøspørsmål? Og, er det nå smart å legge det til en periode på året hvor vi definitivt ikke trenger flere fridager, og 14 dager før man drar på ferie.

I mai er det så mange ovale helger at de ansatte står i fare for å glemme passordet til datamaskinen på jobb. Enda godt fridagen ikke ble foreslått i mai, for der tror jeg det ikke er plass til flere.

Men uansett – trenger vi virkelig mer fri akkurat nå? Og hvordan forestiller man seg at enda mer slaraffenliv skal hjelpe miljøsaken? Mai oser ikke akkurat av produktivitet.

Skulle man først foreta seg noe på den fronten, burde det være å slå sammen pinse og Kristi himmelfartsdag. Det hadde i alle fall gitt mening, rent praktisk, selv om det vel var å banne i kirka. En fridag 5. juni virker i beste fall som en snodig idé.

Det er nesten som om man håper at Rasmus Hansson (MDG) plutselig skal hoppe fram og si: «Jeg bare tullet».

Dessverre kommer dette aldri til å skje, og dessverre vil det lite gjennomtenkte utspillet bli noe MDG-haterne kommer til å trekke fram i årtier, som eksempel på hvor naive og håpløse de er.