Lørdag formiddag meldte ordfører Kristin Røymo sin avskjed på Facebook. Så skrur hun av telefonen i to dager. Når kommunikasjonsrådgiveren hennes blir kontaktet, sier han: «jeg har fri». Enveiskommunikasjon med media – har Tromsø Arbeiderparti begynt å gå Trump i næringa?

Hvis Sparebanken Nord-Norge-sjef Jan Frode Janson hadde gått av, ville det blitt kalt inn til pressekonferanse. Det samme gjelder hvis Troms Kraft, JM Hansen eller Consto hadde byttet toppleder. Selv TIL ville kalt inn pressen ved et trenerskifte, om ikke annet for å si «ingen kommentar».

Den største politiske bomben på mange år velger Ap derimot å slippe i sosiale medier. Strategien videre går ut på å ikke ta telefonen eller svare på SMS. Flere dager senere tar imidlertid Røymo imot pressen – ikke i Det hvite hus, men i et brunt, et, i Ersfjord.

I PR-kretser omtaler de dette som «budskapsstyring». Strategien, som utad virker lemfeldig, har faktisk et eget navn. Facebook-meldingen er skrevet akkurat så lang at alle ting blir besvart, og man har nok sitater til at andre medier får lagd en sak. Også slipper Kristin å umiddelbart svare på de åpenbare, ubehagelige spørsmålene rundt de dårlige meningsmålingene og presset fra media.

La meg bare med en gang understreke at jeg som avismann ikke føler meg forsmådd av at nyheten slippes i andre kanaler. Men er det ett område Røymo har slitt, må det være nettopp når det gjelder å få ut budskapet.

Det virker også rart at partiledelsen med flest kommunikasjonsrådgivere ikke har lyktes bedre på dette området. Kanskje er budskapsstyrings-strategien en fallitterklæring overfor ønsket om å kontrollere informasjonen? For som kjent er det slik at når du ikke stiller opp, overlater du til andre å kommentere og konkludere

Arbeiderpartiet i Tromsø har på samme måte som på landsbasis hatt en Stuka-lignende kurve på meningsmålingene. Selv om det er nærliggende å snakke om sosialdemokratiske holdninger på vikende front, kan man ikke påstå at lokalpartiet akkurat har stagget fallet.

Nasjonalt har Ap valgt noen fryktelig dårlige saker å fronte. Luftambulansesaken, for eksempel. I hvilket univers tror man at arbeidere flokker til partiet ved at de står på barrikadene for piloter med opp mot 1,5 millioner i lønn, som attpåtil lager kaos gjennom gå-sakte-aksjoner? Jeg spør for en venn med normal lønn.

I ettertid kan man vel også spørre seg om avsettingen av Sylvi Listhaug som justisminister ikke bare bidro til å styrke Frp, uten at noe av kudosen for dette har tilfalt Arbeiderpartiet. Foreløpig status peker i alle fall i den retning.

Lokalt kan vel heller ikke bompenger, eiendomsskatt og Selnes-forbindelsen sies å være vinnersaker. Kristin Røymo skal derimot ha kred for å ha stått for innvandrernes, de homofiles og samenes rettigheter. I alle saker som har omhandlet slikt, har hun vært en sterk leder som sto rakrygget i stormen. Hadde hun bare vært like tydelig innen andre lokalpolitiske saken, kan det hende at partiets utvikling hadde vært en helt annen.

Røymo har imidlertid ikke vært kjent som den mest tilgjengelige politikeren i alle sammenhenger. Gjentatte ganger har hun latt være å ta telefonen, når vannglasset brygget til storm. Faktisk tror jeg det er her litt av motbøren hun har møtt i pressen ligger.

Da hun fredag kom to minutter for sent til åpningen av PET-senteret på UNN, presenterte Nordlys «skandalen» over en dobbeltside, med syv – 7 – kilder som uttalte seg om dette.

Herman Kristoffersen var nesten ikke presis til et møte, uten at jeg minnes at det noen gang ble nevnt. At det for den viktigste politiske skikkelsen i Nord-Norges største by, som attpåtil har gravid kone, kunne være noe som var mer presserende, var jo heller ikke utenkelig.

Både Nordlys og iTromsø konkluderte for øvrig med at Ap var sjanseløs med Røymo som førstekandidat til neste valg. Når hun nå har meldt at hun ikke stiller, vil valget av hennes etterfølger bli avgjørende for om de i det hele tatt kan komme på banen

Helt sikkert er det at de har dårlig tid. Listeforslaget til kommunaldepartementet må være levert innen 31. mars kl. 12.00. Og listen kan ikke endres etter at den er sendt inn.

I løpet av sommeren eller høsten bør det utkrystallisere seg en leder. I øyeblikket høres det ut som en tvekamp mellom Jarle Heitmann og Oddbjørn Eidissen, men vi har blitt overrasket før.

Som den gang Kristin Røymos navn ble trukket ut av hatten.