Knebling av Sverigedemokraterna kan vise seg å bli et kjempeproblem på sikt.

Mens den siste fintellingen foregår, begynner bildet av den nye politiske situasjonen i Sverige å bli klar. Noe man i alle fall kan slå fast, er at Sverigedemokraterna – til tross for stor fremgang – ikke ble så store som de selv hadde håpet og andre partier fryktet.

Da de første opptellingene kom, jublet de over 41 prosents oppslutning i en liten kommune nord i Sverige, men jo flere stemmer som ble talt opp, dess lenger ned havnet de.

Drømmen var å bli det største partiet i landet, eller i det minste nest størst, men Sverigedemokraterna ligger i øyeblikket an til 17,6 prosent. Det er hele 2,2 prosentpoeng under Moderaterna.

Socialdemokraterna er fortsatt klart størst, med 28,4 prosents oppslutning, hvilket gjør at de sammen med de andre partiene på venstresiden ser ut til å få et flertall på ett mandat, sammenlignet med Alliansen, som er alle de samarbeidende partiene på høyresiden. Sverigedemokraterna vil imidlertid kunne bikke dette i Alliansens favør, men da vil de åpenbart stille krav om gjenytelser og medbestemmelse.

Der Frp gjennom mange år ble gradvis mer stuerene ved å kvitte seg med ekstremistene på ytre høyre, har Sverigedemokraterna begynt prosessen først nå. Expressen meldte i forrige uke at 24 av politikerne i partiet har gått av etter avsløringer i løpet av valgkampen, hvor koblingen til nazisme og netthat var gjennomgående.

Expressen og organisasjonen Expo kunne dokumentere at 14 SD-politikere har vært medlemmer i nazistiske organisasjoner eller har spredt nazistisk eller grovt antisemittisk propaganda på nettet. Enkelte SD-kandidater hadde hatt ledende stillinger i Nasjonalsosialistisk front, og så sent som i 2015 meldte seg inn som støttemedlem i den nazistiske organisasjonen Den nordiske motstandsbevegelsen.

For dem som ikke skjønner hvorfor partiet ikke er aktuelle for regjeringssamarbeid med Alliansen, ligger nok mye av svaret her.

Under den siste partilederutspørringen gikk den statsstøttede, nasjonale TV-kanalen SVT ut på direkten og tok avstand fra utsagnene til SDs leder Jimmie Åkesson. Handlingen førte til sterke reaksjoner, men SVT står på at de gjorde sin plikt som redaktører.

Noe slikt hadde neppe skjedd i NRK. Å ta avstand fra et politisk parti, attpåtil et av landets største, ville vært totalt uhørt her på berget. Hvor lurt SVTs handling på sikt blir, vil også vise seg.

Vi har sett det både i England og USA, hvor massiv fordømmelse av en stor velgergruppe skaper grobunn for bevegelsene som førte til Brexit og Trump-seieren. Disse har til felles med SDs fremgang at de har sin fremste støtte på landsbygda, og særlig den eldre delen av befolkningen.

Hillary Clinton gikk nylig ut og innrømmet at bruken av ordet «deplorable» om Trumps velgermasse i 2016, var den største tabben hun gjorde i valgkampen. Ordet kan på norsk oversettes om «elendige» eller «forferdelige». I Sverige har man snarere valgt å stemple alle som sympatiserer med SD som rasister. Forakten kan med tiden vise seg å bli et like stort feilgrep.

Mye av SDs oppslutning er, som med Brexit og Trump, tuftet på redselen for de nye dreiningene i samfunnet. Det kan være så enkelt som at man frykter at de mange ekstrautgiftene knyttet til integrering vil føre til at de mister sin pensjon.

Sveriges befolkningsøkning som følge av innvandring utgjorde 80 prosent i 2017. Innvandringsoverskuddet var totalt på 98.869 personer, ifølge SCB (Statistiska Centralbyrån). Å være bekymret for hva dette kan føre til, burde ikke automatisk gjøre at de karakteriseres som rasister eller nynazister.

Der Moderaterna og Socialdemokraterna har hatt berøringsangst overfor temaet, har SD blitt stående som det eneste partiet som taler klart imot mer innvandring. Begge de to andre partiene har mistet store mengder velgere til SD. Flere har begynt å antyde at dette er noe de bør ta på alvor. Henrik Asheim (H) mener at både høyre og venstresiden ignorerer sine gamle velgere ved å ikke ville samarbeide med SD.

– SD-velgere stemples som rasister og ignoreres. Det er problematisk fordi de svenske partiene ikke tar den tilbakemeldingen mange velgere ga under dette valget på alvor, sier Asheim til VG.

Det er naturlig at man kvier seg for å gå i kompaniskap med SD, når partiets røtter, så sent som i denne valgkampen, kan spores til nynazistiske og høyreradikale bevegelser. I Norge finnes det rett og slett ikke et parti som Sverigedemokraterna, så det er ikke sammenlignbart å snakke om regjeringssituasjonen her til lands.

Sverigedemokraterna har imidlertid gått nærmere fem prosent fram siden forrige valg, og har nå støtte fra nær en femtedel av befolkningen.

Dette betyr selvsagt ikke at de automatisk bør være i regjering, som noen har hevdet, men å fortsette å ignorere dem vil i alle fall bare gjøre at bevegelsen får ytterligere fart fram mot neste valg. Det bør i det minste tas på alvor.