Alle gode ting er tre, mener tilsynelatende strategene i Ap og Høyre, som vil endre politisk styringsmodell i kommunen for tredje gang på like mange valgperioder.

Både Arbeiderpartiet og Høyre foreslår i sine programutkast til lokalvalget å vurdere å innføre en parlamentarisk styremodell, under forutsetning om at modellen blir «åpen, demokratisk og rimeligere». Hva som ligger i «vurdere», og når denne eventuelle vurderingen skal gjøres, er høyst uklart. Ettersom det står i partienes utkast til valgprogram, må vi gå ut fra at partiene mener de skal ta beslutningen etter at valget er holdt.

Under onsdagens ordførerduell mellom Jens Johan Hjort (H) og Gunnar Wilhelmsen (Ap), arrangert av Bladet Nordlys, kunne ingen av ordførerkandidatene komme med noen oppklarende svar på spørsmål om parlamentarisme, men begge sa i uforpliktende vendinger at det var «vanskelig å svare på» og at de i programforslagene ville gå til valg på å «vurdere» parlamentarisme.

Det er hårreisende å se med hvilken letthet våre to største partier behandler spørsmål om lokaldemokrati. Dette er en uklarhet velgerne ikke kan godta, og som partiene ikke bør slippe unna med.

Man kan ikke som angivelig styringsdyktig parti gå til valg uten et klart standpunkt i en av de viktigste sakene kommunestyret eventuelt behandler, nemlig hvordan lokaldemokratiet vårt skal fungere.

Å ikke ha klare svar på sentrale spørsmål i forkant av et valg kan være drepende for et parti. Se bare på Arbeiderpartiets kompromiss om oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe) i forkant av fjorårets stortingsvalg.

Velgerne forsto ikke hva kompromisset innebar, og det kan sannelig virke som om ikke alle i Ap gjorde det heller. Gang på gang ble de svar skyldig når de ble utfordret på saken. Bedre blir det ikke lokalt om de skjerper seg og tar et tydelig standpunkt.

Erna Solbergs surrete og tåkete håndtering av abortspørsmålet er et godt og ferskt eksempel på det samme. Velgerne vil vite hva de stemmer på. Da må partiene være tydelige, og ikke herje med velgerne, i den tro at de er dumme eller spesielt overbærende.

Å gå til valg på å endre politisk styringsmodell er ingen vinnersak. Det er både Ap og Høyre klar over. Det er likevel ingen unnskyldning for å forsøke å skyve beslutningen til etter valget, og dermed frata velgerne mulighet til å si sitt.

Høyre har vedtatt sin valgliste med Hjort som ordførerkandidat. Ap velger neste helg, etter alle solemerker, Wilhelmsen som sin ordførerkandidat. Begge blir presentert som ordførerkandidater i en formannskapsmodell, og som øverste leder i kommunen.

Men dersom det skulle bli innført en parlamentarisk styringsmodell er ordføreren ikke mer enn en samlende gallionsfigur som leder møter, mens byrådsleder er kommunens reelle øverste leder.

Og da står spørsmålet som et stort, gapende hull: Hvem skal da bli byrådsleder hvis de borgerlige vinner valget og innfører parlamentarisme? Er det 22 år gamle Ragnhild Berg Nilsen som, er partiets andrekandidat, eller tre år eldre Erlend Svardal Bøe, som er tredjekandidat og partiets nåværende gruppeleder?

Klarere er det ikke i Arbeiderpartiet. Gunnar Wilhelmsen kan umulig ha ambisjoner om å bli ordfører i en parlamentarisk modell, så mye som han snakker om at han personlig skal endre på i kommunen. Hvem Ap da peker på som ordfører da er helt i det blå. Plutselig er vi i en situasjon hvor Tone Marie Myklevoll eller Jarle Heitmann skal rasle med ordførerkjedet. Eller er det de som blir byrådslederkandidater?

Frp er det eneste partiet som i sitt programforslag tydelig slår fast at de ønsker å gjeninnføre en parlamentarisk styringsmodell. En byrådsmodell vil kanskje kunne gjøre det enklere å få gjennomslag for Frps to kjernesaker: nei til bompenger og at ny E8 gjennom Ramfjorden skal legges langs østre trasé. I formannskapet vil partiet bli overkjørt i begge sakene, mens de trolig øyner et håp om gjennomslag i byrådsforhandlinger med Høyre.

Når Høyre og Ap har sine endelige programbehandlinger, bør de rydde unna enhver uklarhet knyttet til om det er skal innføres en parlamentarisk styringsmodell eller ikke. Det har vært nok rot rundt politisk styringsmodell i kommunen, om vi ikke skal få ennå et overraskende skifte etter valget.

Det finnes gode argumenter for å gjeninnføre en parlamentarisk styringsmodell i kommunen, hvor politikerne blir tydeligere ansvarliggjort for sine handlinger eller mangel handlinger. Det finnes også gode argumenter for å beholde en formannskapsmodell.

Men det finnes ingen gode grunner for å føre velgerne bak lyset.