«Jeg ville ikke brukt akkurat de ordene», har blitt en Statsministeren-klassiker hver gang regjeringsmedlemmer har plumpet alvorlig uti. Bortforklaringen Tromsø Høyre-leder Akselbo kom med rundt Hjorts sjokkuttalelse har mye av samme klangen i seg.

Jaggu sparket ikke valgkampen i gang rekordtidlig, idet Jens Johan Hjort slapp en kjempebombe i et intervju i iTromsø tirsdag. «Hvis de tror jeg er villig til å selge sjela mi, tar de skammelig feil», sa en tydelig irritert Hjort, etter at Frp-leder Bjørn Gunnar Jørgensen hadde uttalt at han heller ville ha Ap-Gunnar som ordfører enn bompenger med Høyre. Hjort mente utspillet gjorde at man nå måtte se andre steder etter samarbeidspartnere, kanskje til og med på venstresiden.

Noen stilte på forhånd spørsmål ved Jens Johans retur til politikken. Ville det bli så enkelt denne gang, når Øyvind Hilmarsen ikke lenger var der for å ta seg av praktisk politikk? Og vil Hjort kunne bli den samme, samlende skikkelsen på høyresiden som han en gang var?

Sårene etter det opprivende og mislykkede kuppforsøket på nominasjonsmøtet i januar 2015 er fortsatt ikke grodd. Mot slutten av hans ordførerperiode var det også de som mente at Hjort ikke lenger sto for Høyre-politikk. Både hans holdning til samarbeid med Frp og innvandring minnet om noen som befant seg særdeles langt til venstre i partiet.

Han snudde også 180 grader, og gikk dernest mot store deler av høyresiden i saken om samisk språkområde. På landsmøtet til Høyre gikk han også i klinsj med partiledelsen i saken om tiggeforbud. På sett og vis får kritikerne, som mener han er en Ap-mann i blå forkledning, vann på mølla når han nå rekker ut lanken til sin tidligere motstander.

Selv har Hjort innrømmet at han er «lyseblå», men han modererte i alle fall sin bastante holdning til regjeringssamarbeid med Frp, da han meldte sitt kandidatur til 2019-valget. Jørgensens uttalelse vekker imidlertid til live gammelt hat. «Enten vraker Høyre bompenger og byvekstavtalen med staten, eller så kommer ikke Frp til å støtte en borgerlig ordfører, selv om de borgerlige partiene vinner valget», utbasunerte Frp-lederen.

Det oppfattes som en krigserklæring av Hjort. «Dette er i mitt hode et fullstendig useriøst utspill, og jeg vil karakterisere det som en varslet politisk sabotasje. Det er en handling som isolerer Frp fullstendig», sa Hjort til iTromsø, og la til: «Når det kommer slike useriøst utspill tenker jeg at det kanskje er på tide å tenke helt nytt i Tromsø-politikken, og tenke langs sentrums-aksen». Han mener sågar at samarbeid med Ap kan bli løsningen.

Resten av Tromsø Høyre er allerede i gang med brannslokking. Leder Markus Johansen Akselbo avkrefter at Høyre har åpnet for samarbeid med Ap, og innrømmer at Hjorts uttalelse ikke er forankret i partiet, selv om han ikke vil gå så langt som å kalle det «et soloutspill». «Han prøver vel egentlig å si at for Høyre er politikken viktigst, og ikke posisjonene», bortforklarer Akselbo, og høres mistenkelig ut som partileder Erna Solberg, som denne uken uttalte: «Jeg mener at Kjell Ingolf har sagt noe annet», om Kjell Ingolf Ropstads abortuttalelser.

Det er noe vilt over at en leder må ut å forklare hva deres ordførerkandidat «egentlig prøver å si».Det er også en slags selvmotsigende knockout fra Hjort når han reagere slik at «hvis Frp stiller et ultimatum, kommer ikke jeg til å lytte til Frp». Med tøv skal tøv fordrives, som bestemora mi pleide å si.

Akselbo hevder at Høyre ikke vil love at det kommer bompenger, men lover at det vil komme en byvekstavtale. «Om vi skal unngå bompenger, må samferdselsminister gi oss tillatelse til økt drivstoffavgift eller en GPS-løsning for innkreving», sier Akselbo.

Men hva vil i grunn forskjellen være på bompenger og en GPS-løsning for innkreving? Er ikke det nøyaktig det samme for folk? Leter man ikke bare nå etter en løsning for å kreve inn de samme pengene, men kalle det noe annet?

Det er ikke bare fra Høyre at et samarbeid på tvers av den politiske aksen avfeies. Arbeiderpartiets ordførerkandidat, Gunnar Wilhelmsen, har sagt at det er uaktuelt, det samme har lederne i SV og Rødt, selv om Hjorts invitasjon ikke gjaldt dem. Ja, selv velgerne vil slite med å skjønne poenget. «Hva er vitsen med valg, om alle uansett skal samarbeide?», som en leser så treffende poengterte i en kommentar under Hjort-intervjuet.

At Jens Johan fortsatt engasjerer, er i alle fall klart. Hvorvidt det bidrar til å samle høyresiden er derimot ytterst tvilsomt. Faktisk er bruddet med partilinjen så alvorlig at man begynner å lure på om det til syvende og sist kan komme til å koste ham ordførerkandidaturet.