Først snudde Jens Johan, nå har også Anne Berit Figenschau takket nei. Ordførerkandidatposisjonen i Tromsø Høyre har utviklet seg til å bli en Urias-post på linje med å være stabssjef i Det hvite hus.

Etter at Jens Johan Hjort trakk seg, som følge av bråket rundt utspillet om samarbeid med Arbeiderpartiet, var det fortsatt ingen panikk å spore i Høyre-kretser. Alle visste at de hadde en sterk, samlende skikkelse i Anne Berit Figenschau. De fleste tok det for gitt at dette ble utfallet. Og ingenting ville vært bedre enn det.

Hjorts mange innfall og utspill i media var noe de fleste mente ville bli et problem over tid. Figenschau var sånn sett tryggere. I tillegg hadde Hjort skaffet seg en del uvenner i partiet, noe hun ikke i samme grad ville slite med.

Onsdag ettermiddag takket hun imidlertid nei. Sjokket er nesten like stort som da Hjort kom til samme konklusjon. Denne gangen er det virkelig krise, i og med at begge de sikre kortene brått er borte.

Det er pussig hvordan spillet har snudd. For to måneder siden var det Arbeiderpartiet alle var bekymret for frem mot valget, men etter Gunnar Wilhelmsens inntreden har både roen og troen på valgsuksess senket seg over dem. Nå er plutselig Høyre blitt partiet alle klør seg i hodet over, og lurer på hvordan dette skal gå.

Å miste de to åpenbare spydspissene er ille, og nå peker alle pilene på en som i utgangspunktet meldte at han ikke var interessert i å være førstekandidat – Erlend Svardal Bøe. Hvis han skulle la seg overtale, virker det innlysende at han kommer til å toppe nominasjonslisten.

Det vil i så fall bli det andre kommunevalget på rad hvor Høyre stiller med en ordførerkandidat som er midt i tjueårene. Med ham som førstekandidat risikerer de sågar å sitte med noen som er tidlig i tjueårene på de to øverste plassene, i og med at Ragnhild Berg Nilsen (22) er andrekandidat.

Bøe er, med sine 25 år, ett år eldre enn Kristian Støback Wilhelmsen (H) var da han stilte i 2015. Hans manglende fartstid og -erfaring ble brukt til fulle av Arbeiderpartiet for å diskreditere ham da – vil dette bli et problem også for Erlend?

Neppe, vil jeg tro. Selv om Gunnar Wilhelmsen (Ap) har en CV som på mange områder går utenpå de fleste, er Svardal Bøe svært langt unna å være førstereisgutt.

Mannen har vært politiker, så godt som, hele livet. Som 14-åring ble han valgt som tidenes yngste fylkesleder i et politisk parti, den gang for FpU i Sogn & Fjordane. To år senere forlot han Frp til fordel for Høyre, hvor han har hatt politiske verv siden.

Erlend er i dag gruppeleder for Høyre i bystyret i Tromsø, og har i flere år vært den ideologiske og praktiske lederen i Tromsø Høyre. I tillegg har han i to år vært generalsekretær for Unge Høyre på landsbasis. Det er nesten ikke en politiker i landet som har kunnet vise til mer i så ung alder. Når det gjelder politisk erfaring har faktisk Svardal Bøe langt mer å vise til enn hans rival i Ap.

Der Støback var ukjent for Tromsø-folk, har Svardal Bøe vært allestedsnærværende i mange år. Ingen i Høyre har vært mer synlig enn ham, siden valget i 2015. Er det en stor konsert, kan du være sikker på at han er til stede. I samtlige politiske sammenhenger står han der og veiver med armene. Under grøtfesten på Virkelig sitter han «ringside» og på idrettsarrangementer vil han også stå der og humre.

Selv om hans geografiske opphav er Florø, og han bare har bodd i Tromsø i syv år, er han en erfaren debattant, og for lengst en troverdig og respektert lokalpolitiker.

Erlend er en Duracell-kanin som har dukket opp overalt – og hver gang like engasjert og frittalende. Dette gjør at han høster en del kred. Svardal Bøe er heller ikke redd for å fremme upopulære standpunkter. Selv om politikere med årene blir så tykkhudet at de står av seg selv, skader det som kjent ikke med ryggrad.

Da gjenstår vel bare 10.000-kroners-spørsmålet: «Sier han ja til å stille?»