I politikken har trendene en tendens til å snu fort. Så sent som 10. oktober ble det klart at Gunnar Wilhelmsen skulle innstilles som Arbeiderpartiets førstekandidat. Før dette var det nærmest opplest og vedtatt at Ap ikke hadde nubbsjans ved valget.

Siden har som kjent Jens Johan Hjort trukket seg som Høyres ordførerkandidat, etter først å ha forarget alle i partiet med sitt utspill om å samarbeide med venstresiden. Og plutselig er det Høyre som levnes ingen mulighet. Man skal imidlertid ikke være for snar med å trekke den konklusjonen.

Selv om målingen som Norfakta gjorde for iTromsø i forrige uke viser at bare 13 prosent ønsker Kvaal som ordfører, mot 29 prosent på Wilhelmsen, må man ta med at Høyre-kandidaten var et navn de fleste måtte google for å finne ut hvem han var, så sent som onsdag.

Jens Johan Hjort var heller ikke noe navn på alles lepper, da han ble lansert forut for 2011-valget. Likevel ble han deres største velgermagnet i moderne tid. Relanseringen av Hjort gikk ikke like knirkefritt, og mange i partiet puster lettet ut over at de slipper å forholde seg til en rekke soloutspill som bryter med partilinjene.

Det var heller ikke opplagt at Hjort kom til å lykkes like godt i runde to. Mytteriet han forsøkte i 2015 – som endte opp med å koste dem valget – var langt fra glemt, og ved første overtramp kokte det over, med det resultat at han måtte gå.

Hans Petter Kvaal virker ikke som en skyt-først-spør-etterpå-type, og det vil nok bidra til at partiet forblir mer samlet. Samtidig har de litt vei å gå for at velgerne skal bli kjent med hvem han er. For selv om partibarometeret gir Høyre 18 prosents oppslutning, vil spørsmålet om hvem man foretrekker som ordfører bli utslagsgivende.

For Høyre og Ap er kommunevalg i stor grad et personvalg. Selv om ytterst få (2 prosent) i Frp så for seg deres fremste kandidat, Bjørn Gunnar Jørgensen, som ordfører, ifølge målingen, var det likevel 10 prosent som sa de ville stemme på partiet. I Høyres og Arbeiderpartiets tilfelle er det i mye større grad populariteten til førstekandidaten som blir utslagsgivende.

Tallene går i dag unektelig i Wilhelmsens favør, men hele 41 prosent av de spurte sa at de ikke hadde bestemt seg for hvilken ordfører de vil ha. Og 14 prosent så foreløpig for seg en annen ordførerkandidat enn de nevnte. Mange av disse vil nok også lande på én av de to. Helt utenkelig er det nok ikke at en stor del av dem opprinnelig ønsket seg Hjort. At flere av disse ender opp med å stemme Høyre til sist, er derfor ikke utenkelig.

Det er med andre ord 55 prosent av Tromsøs befolkning som ikke helt har landet med tanke på hvilken kandidat de vil ha, og en andel av dem har større sannsynlighet for å bikke mot Høyre. Dette valget er på ingen måte over.

En faktor som vil påvirke utfallet ytterligere, er spørsmålet om bompenger. I Frp er det 66 prosent som sier at dette spørsmålet i ganske stor eller svært stor grad kommer til å påvirke hvilket parti de stemmer. Bjørn Gunnar Jørgensen (Frp) flagget lørdag at dette kom til å bli partiets viktigste valgkampsak.

Blant Høyres velgere sier 45 prosent at bompengespørsmålet i svært stor eller ganske stor grad kom til å påvirke valget. Det er selvsagt ikke sikkert at alle disse er bompengemotstandere, men hvis man antar at de fleste av dem er det, vil det kanskje være lurt for Høyre å stryke disse «medhårs», og i alle fall ikke legge opp til en løsning som er så omfattende at man tirrer dem for mye.

Helt sikkert er det i alle fall at Ap og Høyre ikke kommer til å krangle om å få fronte bompengepakken i valget. Selv om Wilhelmsen kan slå seg til ro med at bare 24 prosent av hans velgere mener det er av svært stor eller ganske stor viktighet, ønsker heller ikke han å bli skyteskive for kritikken den kommer til å høste.