Høyres nye ordførerkandidat har bare så vidt inntatt stolen før markeringsbehovet melder seg. Kanskje ikke rart, når man vet at han på meningsmålingen Norfakta gjorde for iTromsø 14. januar lå 16 prosent bak sin motkandidat, Gunnar Wilhelmsen, på spørsmål om hvem velgerne ville ha som kommuneoverhode.

Om noen trodde Kvaal skulle bruke anledningen til å rekke ut en forsonende lanke på tvers av den politiske aksen, slik hans forgjenger Jens Johan Hjort gjorde, tok de skammelig feil. Høyres nye ordførerkandidat vil rett og slett skrote den fremforhandlede løsningen og finne en ny.

Hvis han først skulle understreke at han ikke var som Jens Johan Hjort, er bompengene en perfekt sak å gjøre det med. Bompengepakken er særs omstridt, selv innad i partiet, og ingen valgvinner i utgangspunktet. Å fastholde på forliket Høyre hadde inngått med alle de andre partiene, foruten Frp, ville på sett og vis tjore ham til masten.

Dette utspillet gir ham handlingsrom i valgkampen. Men spørsmålet blir selvsagt om dette er rent taktikkeri, som en reaksjon på en dårlig meningsmåling, eller om det er Høyres faktiske realpolitikk fremover?

Til helga har Tromsø Høyre årsmøte, hvor Kvaal formelt velges som ordførerkandidat, så tidspunktet for å starte diskusjonen er neppe tilfeldig. Kommunestyret i Tromsø har vedtatt bruk av bompenger for å finansiere en byvekstavtale med staten, for å utvikle samferdselsprosjekter i kommunen i form av blant annet en ny Kvaløyforbindelse og satsing på kollektivtrafikk.

Det er denne byvekstavtalen Hans Petter Kvaal nå vil ha endret. Han ser i stedet for seg en pakke han påstår er bedre tilpasset Tromsø.

Kvaal mener at Tromsø fortsatt må få nye veier, kollektivløsninger og gang- og sykkelveier, men at mye kan finansieres av økte drivstoffavgifter og GPS-veiprising, istedenfor med bompenger. I tillegg vil han ha bompengefinansiering på enkeltprosjekter, som for eksempel Kvaløyforbindelsen.

Reaksjonen fra de andre forlikspartnerne har ikke latt vente på seg. «Så utrolig skuffende. Vi risikerer å miste muligheten til å få del av til sammen 66 milliarder kroner, som staten har satt av til bymiljøavtaler», sier ordfører Kristin Røymo (Ap).

Flere år med konstruktivt samarbeid blir med dette kastet på havet, ifølge henne, som advarer mot konsekvensene – at man ikke vil få penger til å gjennomføre ny Tverrforbindelse, forlengelse av veien forbi flyplassen, ny Kvaløyforbindelse og styrking av kollektivtrafikken.

Pål Julius Skogholt (SV) er enig med Røymo: «Det som er mest bekymringsverdig er at vi nå risikerer å måtte gi bort vår plass i køa i forhandlingene med staten». Dette vil ifølge ham skje om Høyre sprekker det store flertallet for bompenger i Tromsø.

Faren for forliksbrudd økes ytterligere ved at Sp-leder Marlene Bråthen torsdag gikk ut og støttet Kvaal. Bompengeavtalen var utgangspunktet for et dramatisk årsmøte Senterpartiet holdt tidligere i januar, hvor tidligere leder i Tromsø Sp, Geir Toften, foreslo å avbryte avtalen med staten om innføring av bompengeavgift i Tromsø.

Toften trakk seg senere som leder i Sp, da forslaget ble nedstemt med 19 mot 6 stemmer. Bråthen, som tok over, markerer med dette at hun heller ikke er ukritisk til bruk av bompenger.

Det er for tidlig å si hva Høyre og Senterpartiet reelt sett ønsker med dette. At de har behov for å posisjonere seg inn mot valget, er åpenbart. I begge partiene har det vært høylytt motstand blant enkelte mot bompengeforliket. Utspillene vil nok bidra til å blidgjøre de sinteste stemmene.

Jeg har imidlertid vanskelig for å se for meg at Kvaal eller Bråthen plutselig ønsker å velte alle trafikale prosjekter for kommunen i årtier fremover. Det ville simpelthen virket for uansvarlig. Jeg tolker dette heller som et forhandlingsutspill.

Viljen til å beholde et forlik er fortsatt stort blant de andre samarbeidspartiene, så da åpnes det helt sikkert for justeringer, slik at man får Høyre og Sp med igjen. Samtidig som man beholder «plassen i køen» overfor Staten.

En slik seier ville vært av enorm betydning for Hans Petter Kvaals ordførerdrøm. Men som vi alle vet er det ørsmå detaljer som skiller en elegant linedanser fra en sterkt forslått fyr på bakken.