Kommentaren:

Er tida moden for å søke om et nytt OL i Tromsø?

leder

Vinter-OL og Fotball-VM i Russland. Sommer-OL i Kina. Fotball-VM i Qatar. Alle har det til felles at de arrangeres av nasjoner uten reelt demokrati, og hvor undertrykking av politiske motstandere, religiøse grupper, homofile og kvinner nesten ikke kjenner noen grense. «Hvorfor er ikke vi mer som dem?», spør FIS-president Gian-Franco Kasper.

Hvis noen lurte på om tida var moden for å søke om nytt OL i Tromsø, er svaret nei. Ifølge FIS-presidentens siste utsagn er vi ikke rustet for slikt. Vi har nemlig et levende demokrati. Spørsmålet er snarere om Norge heller bør boikotte VM-kvalik og melde seg ut av FIS og IOC?

President Gian-Franco Kasper i Det internasjonale skiforbundet (FIS) ga mange idrettsinteresserte kaffen i vrangstrupen da han tirsdag kom med sjokkutspillet: «Det er lettere for oss å arrangere OL i diktaturer. Da må vi heller ikke bruke tid på miljøbevegelsen», i et intervju med den sveitsiske avisen Tages-Anzeiger.

Og for at ingen skulle tro at utsagnet er tatt ut av sammenhengen eller misforstått, la han for ordens skyld til: «Det er bare det at det er lettere for oss i diktaturer. Fra et forretningsmessig synspunkt, sier jeg: Jeg vil bare gå til diktaturer, jeg vil ikke argumentere med miljøvernere».

Det er ingen fordel å spørre folket, antyder han, og sikter til at flere land har valgt å takke nei til OL etter å ha avholdt folkeavstemning. «Det handler om idretten. Hvor det foregår, er av mindre betydning», forteller Kasper, som også er æresmedlem i IOC.

Jo da, Kasper har et poeng der. Livet ville nok vært mye enklere uten diskusjon.

At de siste års OL og fotball-VM så gjennomgående har gått til diktaturer eller nasjoner uten reelt demokrati, henger nok også sammen med dette. Da burde Turkmenistan, Georgia, Venezuela, Filipinene og Nord-Korea gni seg i hendene – her ligger det an til store mesterskap på hjemmebane i årene som kommer.

Hvis man ikke hadde rom for protester, ville garantert Tromsø-marka vært asfaltert og gjort om til boligfelt med enorme parkeringsmuligheter, Lofoten ville vært teppebombet med oljeboringsplattformer og politikerne kunne etter eget forgodtbefinnende puttet offentlige midler i lommene. For dem protestene – som stopper dette – går utover, føles det sikkert urettferdig. Men det betyr ikke at det er det.

Når man først skulle få et akutt utbrudd av munn- og klovsyke, ble det også til gagns. Kasper sier i det samme, lange intervjuet at han mener IOC ikke har vært innblandet i doping – og at det samme gjelder russerne. Flott replikk hvis du er standupkomiker. Når det kommer fra en av idrettens absolutte topper, er dette skremmende.

Samme ignoranse viser han overfor global oppvarming, som han mener det ikke finnes bevis for. «Vi har snø, noen ganger veldig mye», lyder hans forenkling.

At FIS-presidenten er en løs kanon, har vi fått erfare tidligere. Før Johaug-saken i det hele tatt var behandlet, gikk han ut og sa at hun burde bli hardt straffet. I tillegg har han sammenlignet behandlingen av Russland med Holocaust. Det siste måtte Kasper beklage.

Det har blitt reagert fra mange hold, både nasjonalt og internasjonalt. Som tidligere fotballproff Jan Åge Fjørtoft uttrykte på Twitter: «Når kommer vi dit at politikere, TV-selskaper, sponsorer og andre idrettsledere sier at nok er nok?»

Svaret er at det blir nå. Hvis ikke slike holdninger fjernes fra toppledelsen til FIS og IOC, bør Norge rett og slett melde seg ut. Noen, deriblant TILs Tom Høgli, har allerede tatt til orde for å boikotte kvalifiseringen til fotball-VM i Qatar. Verden ville imidlertid ikke blitt skaket stort av det, selv om det nevnte standup-miljøet hadde fått litt å kose seg med.

Hadde Norge derimot boikottet et ski-VM eller et vinter-OL – mesterskap vi i årtier har totalt dominert – ville det imidlertid hatt en betydelig effekt. Protesten ville blitt så markant at den rett og slett ikke bare lot seg glatte over.

Ryddes det ikke opp, burde noe slikt vurderes. Alt det fine idretten eventuelt fører med seg, vil rett og slett druknes i korrupsjon og undertrykkelse, med mindre man setter foten kraftig ned.

Ønsker vi i det hele tatt internasjonale idrettsarrangementer, hvis disse går på bekostning av folket der, og uten at de har noen mulighet for å si ifra? Er vi komfortable med at OL og VM blir en ukritisk reklameplattform for styresett som undertrykker seksuelle minoriteter og kvinner, arresterer opposisjonelle politikere og journalister og stuer unna utviklingshemmede, slik at de ikke skal skjemme bybildet?

Protestene fra FIS i Norge, Skipresidenten, presidenten i idrettsforbundet og andre har vært så mange og samstemte at svaret heldigvis ser ut til å være nei. Unnfallenhet som har blitt vist overfor statlig terror og undertrykkelse har gått for langt.

Her trengs det rett og slett en streng, internasjonal Tante Sofie, som kan få skikk på både Kasper, Jesper og Jong-un-tan.